Nordea-økonom peker på økt kjøpekraft i norske husholdninger

Traders Union
Alle nyheter
Finansnyheter
Økt kjøpekraft norske husholdninger

Alle nyheter

Redaktørens valg

Kryptonyheter

Finansnyheter

Markedsstemmer

Meglernyheter

Nyheter fra tilsynsmyndighetene

Dan Blystone

18 timer siden

Nordea-økonom peker på økt kjøpekraft i norske husholdninger — Økt kjøpekraft i Norge

Norske husholdninger har samlet sett fått bedre kjøpekraft de siste to årene, selv om flere priser fortsatt stiger og debatten om dyrtid har tiltatt denne våren. Veksten i lønninger, lavere utgifter til blant annet barnehage og en fallende gjeldsbyrde målt mot inntekt er blant faktorene som løfter økonomien, ifølge analysen.

Høydepunkter

Nordeas sjeføkonom Kjetil Olsen sier norske husholdninger har fått bedre råd grunnet lønnsvekst, lavere strømpriser og lavere barnehagepriser.
Andelen av befolkningen med høy gjeldsgrad sank fra 2022 til 2024, mens realrenten lå rundt én prosent i 2025 ifølge SSB.
Reallønnen økte med 2,4 prosent i 2024 og 1,9 prosent i 2025, selv om matvarer steg 6,6 prosent i april fra året før.

Lønnsvekst, gjeld og lavere faste utgifter

Som omtalt av E24 sier Nordeas sjeføkonom Kjetil Olsen at norske husholdninger i sum har fått bedre råd, og han peker særlig på at mange undervurderer effekten av lønnsvekst når de vurderer hvor dyrt det er blitt.

Han fremholder at høyere lønn reduserer gjeldens tyngde målt mot inntekt, og viser til et regneeksempel der 30.000 kroner i låneutgifter i dag tilsvarer 10 prosent mindre enn samme beløp gjorde for to år siden dersom lønnen er økt med 10 prosent. Olsen peker også på at strømpriser og barnehagepriser er gått markert ned de siste årene, og sier husholdninger med barn i barnehage har fått vesentlig bedre råd etter prisreduksjoner på 1.800 kroner.

En analyse fra SSB i april viste også at selv om prisene generelt er steget, er lønningene økt, mens prisene på barnehage, SFO og transport er falt. SSB skrev at mye av gjelden blir spist opp av inflasjon når renten stiger, og at realrenten har vært negativ i flere år. I 2025 var realrenten rundt én prosent, samtidig som andelen av befolkningen med høy gjeldsgrad falt fra 2022 til 2024.

Matprispress består, men makrotallene bedres

Matvarer og alkoholfrie drikkevarer steg 6,6 prosent i april fra året før, mens konsumprisindeksen totalt økte 3,4 prosent, ifølge de siste tallene fra SSB. Olsen sier enkelte priser har økt mer enn både lønninger og den generelle prisveksten, noe som kan gi mange en opplevelse av svakere økonomi selv om husholdningene samlet sett har fått bedre råd.

Han viser til en eksempelfamilie som tok opp fem millioner kroner i lån i 2020 og siden har hatt lønnsvekst på linje med snittet. For denne familien var kjøpekraften på topp i 2022, falt i noen år, og er ved inngangen til 2026 høyere enn den var i 2022. Familien får også mer å rutte med i år, selv med to renteøkninger fra Norges Bank, og gjeldsgraden er i eksemplet redusert fra fem ganger inntekt til tre.

Olsen understreker at dette er makrotall og ikke gjelder alle husholdninger likt. Reallønnen falt 1,4 prosent i 2022 og 0,3 prosent året etter, samtidig som styringsrenten steg raskt til 4,5 prosent, noe han beskriver som en kraftig belastning for mange. De siste to årene er reallønnen derimot økt med 2,4 prosent i 2024 og 1,9 prosent i 2025, og han mener bedringen er så tydelig at de fleste med gjeld nå har bedre råd enn tidligere.

Forklaringen er ifølge Olsen at bare den delen av inntekten som går til forbruk påvirkes direkte av prisveksten. Dersom en familie bruker 40 prosent av inntekten på renter og avdrag og 60 prosent på levekostnader, vil en prisvekst på tre prosent løfte de samlede utgiftene med 1,8 prosent.

I vår tidligere omtale av statens vedtak om ulovlig høy husleie i private barnehager skrev vi at Norlandia Glassverket barnehage ble pålagt å tilbakebetale nær 900.000 kroner i offentlige tilskudd etter at tilsyn mente husleien lå over markedsnivå. Vi belyste også hvordan store salg av barnehageeiendommer til utenlandske eiere har økt leiekostnadene i sektoren, og at flere tilsyn kan gi bredere økonomiske konsekvenser for barnehager og dermed indirekte påvirke kostnadsbildet for familier.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.

Likte du artikkelen?