Norsk demokrati møter krav om ny maktutredning før avstemning i Stortinget
Debatten om en ny maktutredning tilspisser seg før Stortinget 17. juni skal stemme over Rødts forslag om å granske hvordan makt utøves i Norge i dag. Spørsmålet reises i lys av store endringer i teknologi, geopolitikk og arbeidsliv, som ifølge kronikkforfatterne samlet kan svekke demokratiets funksjon.
Høydepunkter
- Stortinget ventes å stemme ned forslaget om ny maktutredning, til tross for støtte fra Akademikerne, Unio, YS, Spekter og Ytringsfrihetskommisjonen.
- Kravet om ny utredning begrunnes med teknologisk utvikling, endrede beslutningsprosesser og nye økonomiske maktforhold som flytter innflytelse fra tradisjonelle demokratiske arenaer.
- Digitalisering, geopolitisk spenning og økende ulikhet fremheves som sentrale faktorer som endrer maktbalansen og som bør analyseres gjennom en helhetlig, nasjonal maktutredning.
Argumentene bak kravet om ny utredning
E24 omtaler i en kronikk at Stortinget trolig kommer til å stemme ned forslaget om en ny maktutredning, selv om flere organisasjoner og samfunnsaktører mener tiden er overmoden for en ny gjennomgang. Blant dem som støtter kravet, nevnes Akademikerne, Unio, YS, Spekter, Norsk Journalistlag og leder av Ytringsfrihetskommisjonen, Kjersti Løken Stavrum.
Kronikken peker på at den forrige maktutredningen, lagt fram for nesten et kvart århundre siden, konkluderte med at folkestyret var i forvitring. Siden den gang har teknologisk utvikling, endrede beslutningsprosesser og nye økonomiske maktforhold flyttet innflytelse bort fra tradisjonelle demokratiske arenaer, samtidig som tillit og representasjon påvirkes.
Et sentralt poeng er at enkeltstående studier ikke gir et godt nok bilde av hvordan samfunnsendringene virker sammen. Forfatterne etterlyser derfor en bred analyse av den samlede effekten, det de beskriver som en mulig cocktail-effekt der ulike utviklingstrekk forsterker hverandre og samlet får større konsekvenser for demokratiet enn hver enkelt endring isolert sett.
Digitalisering, geopolitikk og arbeidsliv endrer maktbalansen
Teknologisk utvikling trekkes fram som en hovedårsak til behovet for en ny utredning. Debatten har ifølge kronikken flyttet seg fra bredbåndsutbygging i 2003 til spørsmål om hvordan demokrati og personvern skal beskyttes mot påvirkning fra globale teknologiselskaper, kunstig intelligens og digitale plattformer som former informasjonsflyt, politisk mobilisering og økonomiske maktforhold.Samtidig beskrives endrede sikkerhetspolitiske rammer som en direkte påvirkning på norsk handlefrihet. Krig i Europa, skjerpet stormaktsrivalisering og økt geopolitisk spenning i nordområdene påvirker ikke bare utenrikspolitikken, men også økonomi, beredskap, energi og prioriteringer i Norge.
Kronikken fremhever også at makt i økende grad utøves gjennom arbeidslivet, forvaltningen og profesjonelt skjønn. Nye styringsformer, internasjonal konkurranse, framveksten av en politiker- og lobbyistklasse og økende ulikhet i inntekt og helse trekkes fram som utviklingstrekk som bør undersøkes nærmere. Ifølge forfatterne kan en ny maktutredning gi bedre innsikt i forholdet mellom kunnskap, politikk og makt, og dermed styrke tilliten til institusjoner og beslutningsprosesser.
I vår tidligere artikkel om NATOs fremtid beskrev vi hvordan økende spenninger om byrdefordelingen mellom USA og europeiske medlemsland kan svekke alliansens politiske troverdighet. Vi pekte på at Europas sikkerhetsmodell blir mer avhengig av Washington, samtidig som amerikanske prioriteringer i økende grad dreies mot rivaliseringen med Kina, noe som kan gjøre Europa til en mindre attraktiv forpliktelse dersom europeisk opprusting uteblir.
- Forex
- Crypto