Inflasjonspress presser ECB mot renteheving
Den europeiske sentralbanken forventes å heve renten for første gang siden 2023, ettersom krigen i Iran holder energiprisene høye og presser inflasjonen tilbake over målet. Inflasjonen i eurosonen steg til 3,2 % i mai, det høyeste nivået siden 2023, etter at energikostnadene klatret og tjenesteprisene forble faste.
Høydepunkter
- ECB forventes å heve innskuddsrenten med 25 basispunkter til 2,25 %.
- Det vil være den første rentehevingen fra ECB siden 2023.
- Inflasjonen i eurosonen steg til 3,2 % i mai, over ECBs mål på 2 %.
Denne artikkelen ble oversatt fra originalen. Les den opprinnelige versjonen av vår korrespondent her.
Ifølge Bloomberg forventer økonomer at ECB vil heve innskuddsrenten med 25 basispunkter til 2,25 %, noe som gjør den til den første store sentralbanken som strammer inn politikken som svar på konflikten.
Inflasjon tvinger frem et politisk skifte
I flere måneder har ECB-tjenestemenn argumentert for at politikken var i en god posisjon ettersom inflasjonen beveget seg nærmere sentralbankens mål på 2 %. Det argumentet er svekket etter hvert som krigen i Midtøsten har trukket ut, noe som holder olje- og gassmarkedene under press og øker risikoen for at energikostnadene vil forplante seg til bredere priser.
ECB har selv advart om at krigen har gjort utsiktene mer usikre, noe som skaper oppsiderisiko for inflasjonen og nedsiderisiko for veksten. Det er kjerne-dilemmaet president Christine Lagarde nå står overfor: prispresset øker, men økonomien i eurosonen viser tegn til tretthet.
Nye ECB-prognoser forventes å vise høyere inflasjon i år og neste år, sammen med svakere vekst. Analytikere forventer også at tjenestemenn vil oppjustere sitt syn på kjerneinflasjonen, et signal om at sjokket ikke lenger er begrenset til energi alene.
Vekstrisiko begrenser hvor langt ECB kan gå
Det forventede trekket vil sannsynligvis ikke avgjøre debatten om rentebanen. Investorer og økonomer følger med på om Lagarde signaliserer en ny økning senere i år, der enkelte undersøkelser peker mot en andre heving i september.
Utfordringen er at eurosonen har lite vekstbuffer. Bedriftsundersøkelser ble svakere i mai, og høyere lånekostnader kan bremse investeringer, boligmarkedet og etterspørselen fra forbrukere ytterligere. Det gjør den kommende beslutningen mindre rett frem enn en normal inflasjonskamp. ECB må kanskje stramme inn nok til å beskytte sin troverdighet, men ikke så mye at de gjør et energisjokk om til en bredere nedgangstider.
Markedene ser etter neste signal
Rentebeskjeden er planlagt til kl. 14:15 i Frankfurt, etterfulgt av Lagardes pressekonferanse 30 minutter senere. Budskapet hennes kan bety mer enn selve kvartprosent-trekket, fordi markedene allerede forventer hevingen.
Med en inflasjon på 3,2 %, godt over målet på 2 %, og en innskuddsrente som fortsatt er under toppen fra 2023 på 4 %, har sentralbanken rom for å handle. Men med svekket vekst vil hver ytterligere heving medføre en høyere økonomisk kostnad.
Det ble tidligere rapportert at inflasjonsforventningene i eurosonen kjøles ned, men en renteheving fra ECB er fortsatt sannsynlig.
- Forex
- Crypto