Norge vil innføre handelsforbud mot israelske bosetninger

Traders Union
Alle nyheter
Finansnyheter
Handelsforbud mot israelske bosetninger

Alle nyheter

Toppsaker

Redaktørens valg

Kryptovaluta

Finansnyheter

Valutaer

Markedsstemmer

Tilsynsmyndigheter

Sentralbanker

Ciaran Ryan

1 time siden

Norge vil innføre handelsforbud mot israelske bosetninger — Norge vil stanse bosetning-handel

Regjeringen sender i dag et lovforslag om handelsforbud mot israelske bosetninger i Palestina på offentlig høring som del av budsjettforliket med MDG, Rødt og SV. Forslaget omfatter import, eksport og flere tjenester knyttet til bosetningene, og kan gi Norge det mest omfattende tiltaket av denne typen i Europa.

Høydepunkter

Norges regjering foreslår bredt handelsforbud mot varer, tjenester og eiendomsrett fra israelskokkuperte områder med høringsfrist 19. september 2026.
Forbudet omfatter Vestbredden, Øst-Jerusalem og Gaza, og brudd kan straffes med fengsel i inntil tre år ifølge lovforslaget.
Lovforslaget har støtte som sikrer flertall i Stortinget og posisjonerer Norge foran spesielt Spania, Irland og Belgia i tilsvarende initiativer.

Lovforslag med bredt forbudsregime

Som Dagbladet rapporterer, legger regjeringen fram forslaget i statsråd i dag med høringsfrist 19. september 2026, og utenriksminister Espen Barth Eide sier at loven kan tre i kraft om rundt tre måneder. Han beskriver tiltaket som en egen lov med eget straffebud rettet mot handel og tjenester i israelsk-okkuperte områder.

Forslaget skal hindre at norske borgere og selskaper bidrar til å opprettholde bosetningene. Det gjelder varer med opprinnelse i israelsk-okkuperte bosetninger på Vestbredden, samt kjøp av eiendom og bygge-, anleggs-, ingeniør-, arkitekt-, eiendomsmegler- og oppgjørstjenester direkte knyttet til oppføring, kjøp eller salg av fast eiendom i bosetningene.

Det foreslås også forbud mot erverv av næringsvirksomhet med hovedsete og produksjonssted i bosetningene. Eide sier at tiltaket gjelder hele det okkuperte Palestina, inkludert Vestbredden, Øst-Jerusalem og Gaza, og at loven bør vedtas fordi den setter handling bak langvarig internasjonal kritikk av bosettingspolitikken.

Politiske og regionale følger

Regjeringen begrunner lovforslaget med at bosettingspolitikken undergraver muligheten for en tostatsløsning, og viser til bekymring for etnisk rensing i lys av utviklingen på Vestbredden. At bosetningene er ulovlige, er ifølge teksten slått fast flere ganger av FNs sikkerhetsråd og i rådgivende uttalelser fra Den internasjonale domstolen i Haag.

Volden på Vestbredden har økt kraftig siden oktober 2023, og Eide sier situasjonen aldri har vært verre. Han peker på at flere europeiske land, blant dem Spania, Irland, Belgia og Nederland, har lignende initiativer på gang, men mener Norge nå går lengst i å innføre konkrete restriksjoner.

Lovforslaget har støtte fra Ap, MDG, SV, Rødt og også Senterpartiet, noe som ifølge Eide gir flertall for loven. Rødt-leder Marie Sneve Martinussen sier forslaget også ansvarliggjør privatpersoner og bedriftsledere, og at brudd kan straffes med fengsel i opptil tre år.

Vi har tidligere rapportert om utsettelsen av planlagte samtaler mellom USA og Iran i Sveits, som skapte ny usikkerhet rundt en skjør midlertidig avtale med et 60-dagers forhandlingsvindu om Irans atomprogram. I samme forbindelse ble det pekt på at fortsatt krigføring i regionen og risiko rundt Hormuzstredet gjør både våpenhvile og energimarkeder sårbare, selv etter tegn til normalisering i olje-transporten.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.

Likte du artikkelen?