Norge ligger an til å bomme på kraftmål, risikoen øker for industri og klimatiltak

Traders Union
Alle nyheter
Finansnyheter
Norge kan bomme på kraftmål

Alle nyheter

Toppsaker

Redaktørens valg

Kryptovaluta

Finansnyheter

Valutaer

Markedsstemmer

Tilsynsmyndigheter

Sentralbanker

Sholanke Dele

9 timer siden

Norge ligger an til å bomme på kraftmål, risikoen øker for industri og klimatiltak — Kraftmål i fare for Norge

Norge bygger ut lite ny kraft og ligger ikke an til å nå flere av Stortingets mål for 2030 innen solkraft og energieffektivisering. Det skjer samtidig som kraftbehovet øker fra industri, datasentre og klimatiltak, og uenigheten på Stortinget om nye kraftkilder består.

Høydepunkter

Norge ligger langt bak kraftmålene mot 2030, med solkraft estimert til 1,7 TWh versus målet på 8 TWh og energieffektivisering i bygg til 2,1 TWh mot 10 TWh.
Kun 0,86 TWh ny produksjon har fått konsesjon 2021–2025, langt unna Energikommisjonens 40 TWh-mål, noe som gir økt risiko for industri og grønne investeringer.
NVE forventer at dagens kraftoverskudd på 15 TWh vil minke mot 2030, mens femårsreservasjoner tilsvarer 40 TWh ekstra årlig forbruk, og politisk uenighet forsinker løsninger.

Kraftmålene henger etter mot 2030

E24 skriver, med henvisning til tall fra NVE, at Norge ligger langt bak egne mål for både solkraft og energisparing frem mot 2030. Ifølge anslagene kan solkraft nå 1,7 TWh mot et politisk mål på 8 TWh, mens energieffektivisering i bygg ligger an til 2,1 TWh mot et mål på 10 TWh fra 2015-nivå.

Behovet for ny kraft er samtidig stort dersom Norge skal nå klimamålene og dekke etterspørsel fra datasentre og annen industri. Energikommisjonen foreslo i 2023 et mål om 40 TWh ny kraft innen 2030, men i perioden 2021 til 2025 er det bare gitt konsesjon til 0,86 TWh ny produksjon.

Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Mani Hussaini sier at manglende kraftutbygging kan ramme både omstilling i kraftkrevende industri og etablering av nye næringer. Han peker særlig på havvind og mener Norge har få andre store kraftkilder å støtte seg på på kort sikt, mens ny landvind først ventes på 2030-tallet og kjernekraft ifølge Kjernekraftutvalget trolig tar rundt 20 år.

Politisk strid om løsninger og industririsiko

Norsk Industri-sjef Harald Solberg advarer om at utsiktene for kraftsystemet er dramatiske dersom ny produksjon uteblir. Han mener særlig at planlagt havvind i det mest pressede prisområdet er viktig, og sier manglende tilførsel kan øke risikoen for avindustrialisering.

NVE anslår at Norge har et kraftoverskudd på rundt 15 TWh i et normalår, men at dette vil minke frem mot 2030. Samtidig opplyser direktoratet at bare reserverte prosjekter de neste fem årene tilsvarer en økning i årlig kraftforbruk på 40 TWh.

Partiene på Stortinget er uenige om hvordan gapet skal lukkes. Fremskrittspartiet vil ha større satsing på gasskraft uten CO2-rensing, mindre krafteksport og åpning for utbygging i vernede vassdrag, mens Rødt mener knapp krafttilgang gjør det nødvendig med strengere politisk prioritering av forbruket og en bredere diskusjon om hvilke næringer som skal få tilgang til strøm.

I vår tidligere omtale av forsinkelsene i de norske havvindprosjektene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II skrev vi at utsettelser kan skyve på tilførselen av flere terawattimer ny kraft til Sør-Norge. Vi pekte også på at politisk uenighet om kostnadsberegninger og statsstøtte øker usikkerheten, noe industrien advarer kan gi høyere strømpriser og svekke konkurranseevnen.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.

Likte du artikkelen?