Danmark vil prioritere kraft til husholdninger og samfunnskritiske sektorer foran datasentre

Traders Union
Alle nyheter
Finansnyheter
Kraftprioritet: husholdning før datasentre

Alle nyheter

Toppsaker

Redaktørens valg

Kryptovaluta

Finansnyheter

Valutaer

Markedsstemmer

Tilsynsmyndigheter

Sentralbanker

Sholanke Dele

1 time siden

Danmark vil prioritere kraft til husholdninger og samfunnskritiske sektorer foran datasentre — Strøm først til husholdninger

Danmark strammer inn prioriteringen av nettilknytning etter at presset på kraftsystemet har økt mer enn ventet, drevet blant annet av veksten i datasentre. Regjeringen vil la datasentre havne bakerst i strømkøen, mens forsvar, helse og vanlige husholdninger løftes frem som høyere prioriterte brukere.

Høydepunkter

Danmarks regjering vil prioritere krafttilknytning til forsvar, helse og husholdninger foran utenlandske datasentre grunnet press på kapasiteten.
I Norge tilsvarer datasentrenes ønskede kraftforbruk 14 prosent av strømsystemet hvis alle planer realiseres, ifølge mars-tall fra E24.
Energiminister Terje Aasland avviser politisk detaljstyring av kraftfordeling og mener Norge trenger mer nett og kraft fremfor selektiv tildeling.

Dansk kraftprioritering for nettilknytning

Som Danmarks Radio rapporterer, vil den danske regjeringen flytte datasentre bakerst i køen for strømtilknytning for å sikre at samfunnshensyn veier tyngst når krafttilgangen er presset. Klima-, energi- og forsyningsminister Samira Nawa sier at myndighetene vil prioritere forsvar, helse og strøm til vanlige husstander foran utenlandske datasentre.

Ifølge DR skal Energinet og strømselskapene avgjøre hvem som får koble seg til strømnettet. Bakgrunnen er at Danmark opplever sterkere vekst i strømetterspørselen enn ventet, og at nye datasentre er en av faktorene som øker presset på kapasiteten.

Norsk debatt om datasentre og kraftbruk

Forslaget får støtte fra Rødts Sofie Marhaug, som mener Norge bør hente inspirasjon fra Danmark og regulere datasenternæringen strengere. Hun sier at et rent først-til-mølla-prinsipp ikke er tilstrekkelig når etterspørselen etter kraft øker så kraftig.

Energiminister Terje Aasland avviser samtidig politisk detaljstyring av hvilke bedrifter som skal få strøm. I en e-post til E24 skriver han at det ikke er en god idé at politikere etter eget forgodtbefinnende skal velge hvilke selskaper som får kraft, og at Norge i stedet trenger mer nett og mer kraft for å gi plass til husholdninger, næringsliv og industri.

Presset merkes også i Norge, der flere datasentre står i strømkø. E24 omtalte i mars at samlede ønsker fra datasentre tilsvarte 14 prosent av strømsystemet dersom alt ble realisert, mens Nkom opplyser at det i dag er registrert 59 kommersielle datasenteroperatører og 111 datasentre i Norge.

KrFs energipolitiske talsperson Hans Edvard Askjer ber også om en bredere diskusjon om hvordan kraften skal fordeles. Han peker på at datasenteraktører kan ha stor betalingsevne og advarer om at norsk industri kan bli fortrengt dersom nye reguleringer ikke vurderes.

I vår tidligere omtale av at Norge ligger langt bak kraftmålene mot 2030, skrev vi at utbyggingen av ny produksjon og tiltak for energieffektivisering ikke holder tritt med den raskt voksende etterspørselen fra industri, datasentre og klimatiltak. Vi pekte også på NVEs anslag om at dagens kraftoverskudd kan krympe, samtidig som store reservasjoner i nettet peker mot betydelig høyere framtidig forbruk og skjerper den politiske striden om både nye kraftkilder og prioritering av kraft.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.

Likte du artikkelen?