Fyresdal bygger ut Edgeconnex-datasenter, splitter lokalsamfunn og utløser ny saksbehandling

Traders Union
Alle nyheter
Finansnyheter
Edgeconnex utvider i Fyresdal

Alle nyheter

Toppsaker

Redaktørens valg

Aksjer

Kryptovaluta

Finansnyheter

Valutaer

Råvarer

Markedsstemmer

Tilsynsmyndigheter

Sentralbanker

Ciaran Ryan

4 timer siden

Fyresdal bygger ut Edgeconnex-datasenter, splitter lokalsamfunn og utløser ny saksbehandling — Datasenter splitter Fyresdal

Et stort datasenterprosjekt i Fyresdal er i ferd med å endre en liten Telemark-kommune som lenge har kjempet mot fraflytting og tap av arbeidsplasser. Mens kommunen og utbyggeren lover investeringer, arbeidsplasser og økte inntekter, varsler naboer og naturvernere om støy, naturinngrep og mangelfull åpenhet i planprosessen.

Høydepunkter

Edgeconnex bygger et datasenter i Fyresdal på et område tilsvarende 28 fotballbaner, med seks haller, 6.000 m2 grunnflate, 25 meters høyde og 140 megawatt kraftallokering.
Statsforvalteren har opphevet kommunens april-godkjenning etter klage om utilstrekkelig saksgrunnlag, så større byggetillatelser må behandles på nytt, men byggearbeidene fortsetter likevel.
Edgeconnex-prosjektet skal gi kommunen 110 millioner kroner fra tomtesalg og anslagsvis 300–500 nye arbeidsplasser, men møter økende lokal og nasjonal motstand på grunn av kraftbehov og arealbruk.

Utbygging, omfang og ny klagerunde

Som først omtalt av E24 reiser Edgeconnex et datasenteranlegg i Fyresdal med seks haller og en transformatorstasjon på et område tilsvarende 28 fotballbaner. Første bygg skal stå ferdig neste år, og hele anlegget skal etter planen være klart i 2029.

Prosjektet omfatter bygg på 6.000 kvadratmeter i grunnflate og 25 meters høyde, og anlegget har allerede fått tildelt 140 megawatt kraft. Totalt ønsker selskapet 365 megawatt, i en kommune med betydelig tilgang på vannkraft. Ifølge selskapet skal anlegget brukes til lagring og behandling av data for skytjenester, kunstig intelligens, innhold og nettverk.

Naboer har klaget på størrelse, støy og de visuelle konsekvensene av utbyggingen, samt belastningen ved at 1.200 til 1.500 arbeidere kommer til bygda i byggeperioden. Statsforvalteren ga denne uken en av klagerne medhold i at kommunen ikke hadde godt nok grunnlag da den i april godkjente større datasenterbygg, og vedtaket er derfor opphevet og må behandles på nytt. Byggearbeidene fortsetter samtidig.

Konsulentselskapet Asplan Viak har i en konsekvensutredning konkludert med at enkelte boliger vil bli sterkt forringet. Kritikken fra naboene retter seg også mot det de beskriver som hemmelighold, overraskelser og manglende mulighet til å påvirke utviklingen av prosjektet.

Arbeidsplasser, kraftbehov og lokal motstand

Kommunen ser utbyggingen som et mulig industriløft for en bygd med fallende folketall over lang tid. Salget av tomten har gitt 110 millioner kroner til kommunen, og ordfører Erik Skjervagen sier Edgeconnex kan få en rolle for Fyresdal som kan minne om hva Norsk Hydro betydde for Rjukan og Notodden.

Edgeconnex opplyser at prosjektet skal gi rundt 300 permanente arbeidsplasser når datasenteret er ferdig, i tillegg til omfattende aktivitet i byggefasen. Ordføreren mener ringvirkningene kan løfte tallet til 500 nye jobber, og det planlegges også hotellkapasitet i bygda.

Samtidig vokser motstanden mot store datasentre både lokalt og internasjonalt, særlig på grunn av høyt behov for kraft, areal og vann. I Norge finnes det ifølge Nkom 111 datasentre, og nye prosjekter står i kø for nettilknytning. Energiministeren sa i mars at dersom alle ønskede prosjekter fikk ja, ville de legge beslag på 14 prosent av Norges strømforbruk.

I Fyresdal mener Naturvernforbundet og lokale kritikere at beslutninger om så store kraft- og arealkrevende etableringer ikke bør ligge hos små kommuner alene. De etterlyser et nasjonalt konsesjonssystem og en bredere prioritering av hvem som skal få tilgang til kraft, mens kommunen fastholder at prosessen har vært åpen innenfor grensene som følger av forretningsmessige hensyn.

I vår tidligere artikkel om EUs nye industriregelverk for nettonullteknologi beskrev vi hvordan EU vil styrke konkurransekraften og fremskynde avkarbonisering gjennom blant annet preferansekriterier i offentlige anskaffelser. Vi viste også til at norske myndigheter mener norske og andre EØS/EFTA-selskaper må regnes som «europeiske» for å sikre like markedsvilkår, og at utfallet kan påvirke norsk markedsadgang og konkurranseevne i energiintensive verdikjeder.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.

Likte du artikkelen?