Nato-toppmøtet i Tyrkia øker presset på alliansen om forsvarsutgifter og Ukraina-støtte

Traders Union
Alle nyheter
Finansnyheter
Nato-toppmøtet Tyrkia og Ukraina

Alle nyheter

Toppsaker

Redaktørens valg

Aksjer

Kryptovaluta

Økonomi

Valutaer

Råvarer

Markedsstemmer

Sholanke Dele

06.07.2026

Nato-toppmøtet i Tyrkia øker presset på alliansen om forsvarsutgifter og Ukraina-støtte — Nato under press i Tyrkia

Få dager før Nato-toppmøtet i Tyrkia øker spenningen rundt alliansens samhold, forsvarsbudsjetter og videre militær støtte til Ukraina. Møtet 7. og 8. juli samler lederne fra de øvrige 31 medlemslandene i en situasjon der U.S. president Donald Trump igjen skaper usikkerhet om amerikansk forpliktelse til Europa.

Høydepunkter

Nato-toppmøtet i Ankara øker presset på europeiske medlemsland til å vise framgang mot femprosentmålet for forsvarsbudsjetter for å holde U.S. i alliansen.
Et utkast til Nato-erklæring lover 70 milliarder euro i militær støtte til Ukraina, men kilder hevder at U.S. trolig ikke vil delta i dette punktet.
Trump signaliserer et salg av avanserte jetmotorer til Tyrkia verdt $700 millioner, til tross for tidligere sanksjoner knyttet til Tyrkias kjøp av russisk luftforsvar.

Forhandlinger før toppmøtet i Ankara

Som Dagbladet rapporterer, sier stortingspresident Masud Gharahkhani at det er stor spenning knyttet til årets Nato-toppmøte, der våpenavtaler, femprosentmålet og en ny bekreftelse av artikkel 5 ventes å bli sentrale temaer. Han framhever at europeiske land nå må vise at de følger opp sine forpliktelser for å holde U.S. i alliansen.

Parlamentslederne møtes i forkant i vertsbyen for å bygge bredere politisk enighet bak beslutningene som statslederne senere skal ta. Ifølge Gharahkhani er hensikten å sikre at vedtak om økt Nato-satsing også har støtte i nasjonalforsamlingene, og ikke bare blir politiske erklæringer fra enkeltledere.

Toppmøtet kommer samtidig i en krevende fase for Nato. Trump har gjentatte ganger truet med å trekke U.S. ut av forsvarsavtalen, sådd tvil om artikkel 5 og skapt uro i Europa, mens Nato-sjef Mark Rutte forsøker å dempe konfliktnivået før møtet. Trump sier også at vertsrollen til Tyrkia er en viktig grunn til at han deltar.

I forkant arbeider europeiske Nato-land aktivt for å synliggjøre framdrift mot femprosentmålet for å unngå ny konfrontasjon med Trump. Gharahkhani peker på at Norge nå bruker mest på forsvar per innbygger i Nato, foran U.S., og at Norge også er blant landene som gir mest støtte til Ukraina, bare slått av Danmark.

Ukraina-støtte og våpenavtaler preger Nato-agendaen

Ukraina ventes å bli et av de mest krevende punktene i lederforhandlingene. Politico omtaler et utkast til en erklæring som lover 70 milliarder euro i militær støtte og minst et tilsvarende beløp neste år, men kilder hevder at U.S. ikke kommer til å være del av dette punktet.

Gharahkhani sier Europa og Canada fortsetter støtten til Kyiv, mens signalene fra U.S. blir avgjørende for leveranser av våpen som Ukraina er avhengig av. Han mener samtidig at Ukraina lykkes bedre enn Russland på bakken, mens russisk økonomi er under press.

Forsvarsindustri og våpenkjøp løftes også fram som et mulig samlende tema for toppmøtet. Tanken er at større innkjøp fra U.S. både kan styrke Nato og gjøre det mer attraktivt for Trump å forbli tett knyttet til alliansen, samtidig som europeisk produksjonskapasitet fortsatt beskrives som utilstrekkelig.

Trump signaliserer dessuten at han vil gå videre med et salg av avanserte jetmotorer til Tyrkia verdt 700 millioner dollar. Saken er kontroversiell fordi Tyrkias kjøp av russiske luftforsvarssystemer i 2019 tidligere utløste U.S.-sanksjoner og førte til at landet ble fjernet fra F-35-programmet.

Reuters melder samtidig at Nato vurderer å slutte med årlige toppmøter, og at Albania ikke er nevnt som vertsland i neste års foreløpige erklæringsutkast. Ifølge nyhetsbyråets kilder henger dette sammen med Trump-administrasjonens misnøye med albanske forsvarsprioriteringer og et ønske om å redusere risikoen for nye politiske konflikter i alliansen.

I vår tidligere artikkel om norsk sjømateksport i første halvår 2026 beskrev vi hvordan eksportverdien falt og hvordan markedssammensetningen endret seg, blant annet ved at Kina gikk forbi U.S. som Norges nest største eksportdestinasjon. Vi pekte også på at høyere tollsatser mot U.S., en sterkere krone og uro i internasjonal handel la press på volum, priser og lønnsomhet i næringen.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.

Likte du artikkelen?