Google støtter europeisk fusjonskraft med Proxima-investering
Google har deltatt i en finansieringsrunde på 411 millioner euro for Proxima Fusion, en tysk startup som forsøker å bygge Europas første kommersielle fusjonskraftverk. Investeringen gir en av Europas mest overvåkede energioppstarter frisk kapital i en tid der teknologiselskaper leter etter langsiktige kilder til ren, pålitelig elektrisitet.
Høydepunkter
- Google deltok i Proxima Fusions finansieringsrunde på 411 millioner euro.
- Runden verdsetter den tyske oppstarten til omtrent 2,7 milliarder dollar.
- Proxima utvikler stellarator-teknologi for fusjonskraft.
Denne artikkelen ble oversatt fra originalen. Les den opprinnelige versjonen av vår korrespondent her.
Finansieringsrunden verdsatte Proxima til omtrent 2,7 milliarder dollar, rapporterte CNBC. Runden ble ledet av XTX Ventures og East X Ventures, mens RWE og Google ble med som strategiske investorer. Andre deltakere inkluderte Plural, UVC Partners, Balderton og Cherry Ventures.
Google øker sine fusjons-satsinger
Proxima utvikler stellarator-fusjonsteknologi, en tilnærming som bruker komplekse magnetfelt for å holde på ekstremt varmt plasma. Fusjon kombinerer hydrogenatomer for å danne helium, noe som frigjør store mengder energi. I motsetning til dagens kjernekraftverk, som bruker fisjon for å splitte atomer, har fusjon ennå ikke blitt tatt i bruk kommersielt.
Googles deltakelse gjenspeiler den økende interessen fra store teknologiselskaper for fremtidig strømforsyning. Datasentre som brukes til kunstig intelligens og skytjenester krever store og stabile mengder strøm, og fusjon blir sett på av støttespillere som en mulig langsiktig kilde til karbonfri kraft. Google har også støttet USA-baserte Commonwealth Fusion Systems og signert en avtale om kraftkjøp med selskapet for fremtidig strøm fra deres første kommersielle anlegg.
Proximas nye finansiering vil bli brukt til å utvide produksjonen av superledende kabler og magneter for høye temperaturer, samt ingeniør- og produksjonssystemene som trengs for stellaratorer. Det München-baserte selskapet planlegger å sette en fusjonsdemonstrator i drift tidlig på 2030-tallet, med et kommersielt kraftverk planlagt senere i tiåret.
Europa prøver å tette gapet
Proxima er allerede en av Europas best finansierte fusjonsoppstarter, men amerikanske selskaper ligger fortsatt foran i total innsamlet kapital. Commonwealth Fusion Systems har hentet milliarder av dollar, mens Helion Energy, støttet av OpenAI-sjef Sam Altman, også har tiltrukket seg betydelig finansiering. Gapet har lagt press på europeiske myndigheter og investorer for å støtte innenlandske fusjonsselskaper før bransjens tyngdepunkt skifter ytterligere mot USA eller Kina.
Proxima ble skilt ut fra Max Planck Institute for Plasma Physics i 2023 og bygger på europeisk forskning innen stellarator-design. Selskapet har også signert en avtale med Bayern, RWE og Max Planck Institute for å utvikle en vei mot et kommersielt stellarator-kraftverk i Europa.
Tyskland og Bayern er i ferd med å bli sentrale i den planen. Proxima forventes å bygge en demonstrator kalt Alpha nær München, mens et kommersielt anlegg er planlagt i Gundremmingen senere på 2030-tallet. Prosjektet har også blitt knyttet til statlig støtte, inkludert opptil 400 millioner euro fra Bayern.
Fusjon blir en kraftstrategi
Avtalen er viktig fordi fusjon ikke lenger bare er et vitenskapelig veddemål. Det er i ferd med å bli en del av energistrategien for teknologiselskaper som står overfor rask vekst i strømetterspørselen.
For Google gir Proxima-investeringen et nytt alternativ i et felt der suksess fortsatt er usikker, men den potensielle gevinsten er stor. For Europa støtter finansieringen et forsøk på å beholde avansert energiteknologi på kontinentet. Proxima må fortsatt bevise at systemet deres kan fungere i kommersiell skala, men størrelsen på runden viser at investorer i økende grad er villige til å finansiere fusjon før teknologien når strømnettet.
Vi rapporterte også at Google taper siste EU-anke over Android-monopolbot.
- Forex
- Crypto