Norge holder Ukraina-støtten uendret i 2026, skiller seg ut blant allierte
Over fire år etter at Russland startet sin fullskala invasjon av Ukraina, fortsetter allierte land å bruke store beløp på militær og økonomisk støtte. En ny gjennomgang viser at Norge fortsatt er blant de største giverne målt mot BNP, men at støtten ikke øker i 2026 selv om flere europeiske land trapper opp.
Høydepunkter
- Norge beholder Ukraina-støtten uendret på 85 milliarder kroner i 2025 og 2026, tilsvarende 0,65 prosent av BNP ifølge Corisk-rapporten.
- Sverige, Nederland, Japan, UK og Tyskland øker Ukraina-støtten i år, mens Norge og Canada holder støtten på samme nivå som før.
- Norge har hatt merinntekter på rundt 3.000 milliarder kroner fra 2021–2025 relatert til høye gass- og oljepriser, men vurderer ikke milliardlån til Ukraina per nå.
Corisk-rapporten og nivået på norsk støtte
Som rapportert av Aftenposten, med henvisning til Corisk, viser selskapets fjortende gjennomgang av støtten fra åtte allierte land at Norge ligger høyt målt som andel av bruttonasjonalprodukt, men mer midt i feltet i totale kroner. Rapporten omfatter Tyskland, UK, Nederland, Norge, Japan, Sverige, Danmark og Canada, og bygger på beregninger fra 2022 til 2026, der 2026 inkluderer budsjettanslag og BNP-estimater.Ifølge rapporten utgjør norsk Ukraina-støtte 0,65 prosent av BNP, bare slått av Danmark på 0,81 prosent. Samtidig er Norge og Canada de eneste landene i sammenligningen som ikke øker støtten i år, mens Sverige, Nederland, Japan, UK og Tyskland øker sine bidrag.
Corisk-rådgiver Erlend Bjørtvedt sier funnene viser at norsk støtte har vært «midt på treet», og peker på at Norge har gitt omtrent like mye som Danmark og Sverige til tross for at disse landene har en mer presset økonomi. Han sier også at den nominelle norske bevilgningen er uendret på 85 milliarder kroner i 2025 og 2026, og at økningen målt i euro bare skyldes en sterkere krone.
Politiske vurderinger og bredere konsekvenser
Norge har samtidig hatt store merinntekter knyttet til krigen. Beregninger som Nordeas investeringsdirektør Robert Næss delte med Stavanger Aftenblad i januar, viser rundt 3.000 milliarder kroner i merinntekter fra 2021 til ut 2025, der hoveddelen er knyttet til høyere inntekter fra gass og olje, i tillegg til verdiøkning i Kongsberg Gruppen.Bjørtvedt mener dette gir Norge rom til å øke støtten, særlig fordi økte kostnader for Ukraina også sammenfaller med høyere inntekter for Norge og Canada som følge av konfliktene i Ukraina og Midtøsten. Han sier det overrasker at norsk støtte ikke er større enn bidragene fra Japan og Canada, som er geografisk lenger unna krigen.
I juni foreslo MDG og Venstre at Norge skulle gi milliardlån til Ukraina, og Høyre-leder Ine Eriksen Søreide sa deretter at partiet ville tilby 30 milliarder kroner i lån. Statssekretær Eivind Vad Petersson i Utenriksdepartementet skriver i en e-post at samtalene med partiene på Stortinget fortsetter, men at en lånemodell trolig er lite aktuell for Norge.
Petersson skriver at Norge vil fortsette å støtte Ukrainas selvforsvarskamp av hensyn til både solidaritet og egne sikkerhetsinteresser. Han understreker også at støtten gjennom Nansen-programmet ligger på 85 milliarder kroner i både 2025 og 2026, og viser til at Norge i Corisk-rapporten er nest største giver til Ukraina etter Tyskland i disse årene.
I vår tidligere artikkel om Midtøsten-uroens effekt på oljepris og kronekurs skrev vi at økte spenninger mellom USA og Iran løftet oljeprisen gjennom en høyere geopolitisk risikopremie, samtidig som kronen fikk noe støtte. Vi påpekte også at markedet fortsatt er svært nyhetsdrevet, der både høyere energipriser og store svingninger i kronekursen kan prege alt fra feriekostnader til renteutsikter.
Siste Ukraine nyheter
- Forex
- Crypto