Darina Pashchenko

Norsk fastlandsøkonomi holder tritt med nordiske naboland i produktivitetsvekst

Norsk fastlandsøkonomi holder tritt med nordiske naboland i produktivitetsvekst
Fastlandsvekst på nivå

Debatten om svak produktivitetsvekst i norsk økonomi bygger ofte på et misvisende sammenligningsgrunnlag, fordi tall for hele økonomien påvirkes tungt av utviklingen i petroleumssektoren. Ser man bare på fastlandsøkonomien, ligger Norge på linje med nabolandene, samtidig som produktivitetsveksten avtar bredt i Norden.

Høydepunkter

  • Nye SSB-tall viser at produktivitetsveksten i Fastlands-Norge 1998–2023 er omtrent lik Sveriges og høyere enn øvrige nordiske land.
  • BNP per innbygger i Norge, justert for prisforskjeller, har økt fra 30 prosent over nordisk snitt i 2000 til 41 prosent over etter 25 år.
  • Svakt produktivitetsvekstmønster for norsk økonomi skyldes hovedsakelig utfordringer innen petroleumsutvinning, ikke fastlandsøkonomien, ifølge Nordisk Ministerråd-rapporten.

Produktivitetstallene bak den norske debatten

Som omtalt i DN viser artikkelen til en rapport fra Nordisk Ministerråd, der utviklingen i total faktorproduktivitet i perioden 2000–2025 trekkes frem som grunnlag for bekymring om norsk økonomi. Administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO og konsernsjef Kjerstin Braathen i DNB peker i et intervju 12. oktober på at denne utviklingen er urovekkende.

Vurderingen utfordres imidlertid av at den svake veksten i stor grad knyttes til petroleumsutvinningen, ikke til fastlandsøkonomien. Etter at de første oljefeltene på norsk sokkel passerte produksjonstoppen, blir produksjonen mer krevende fordi nye felt ofte er mindre og ligger dypere, selv om olje- og gassvirksomheten fortsatt er svært lønnsom.

Når fastlandsøkonomien skilles ut, viser sammenligninger fra SSB i Økonomisk utsyn over 2024 at produktivitetsveksten i Fastlands-Norge i perioden 1998–2023 er omtrent lik den svenske og noe høyere enn i andre naboland. Finansdepartementet viser ifølge teksten til samme hovedbilde i Nasjonalbudsjettet for 2027.

Norsk nivå og bytteforhold demper bekymringen

Produktivitetsveksten avtar i Norge, men nedgangen gjelder også andre land i regionen og i om lag samme omfang. Unntaket som trekkes frem er U.S., der produktivitetsveksten er høyere de siste 25 årene.

Teksten peker også på at forskjeller i produktivitetsvekst kan utlignes av endringer i bytteforhold, målt gjennom BNP per innbygger i felles valuta og justert for prisnivåforskjeller. Norge lå 30 prosent over gjennomsnittet for de andre nordiske landene i 2000, og etter 25 år har forspranget økt til 41 prosent.

Det innebærer at Norge samlet sett kommer bedre ut enn de andre nordiske landene, selv om produktivitetsveksten inkludert oljeutvinning er svakere. Forklaringen er ifølge teksten at Norge produserer varer der prisene stiger, mens andre land i større grad produserer varer der prisene faller.

Dette svekker argumentet for å bruke produktivitetsdebatten som begrunnelse for brede endringer i økonomisk politikk. Spørsmål som tilgang på risikokapital kan fortsatt være viktige, men de står sterkere som en selvstendig diskusjon enn som en reaksjon på et påstått norsk produktivitetsetterslep.

I vår tidligere artikkel om økende kostnader i olje- og gassutbygginger på norsk sokkel beskrev vi hvordan totalrammen for prosjekter under utbygging har økt kraftig sammenlignet med de opprinnelige anslagene, med særlig store oppjusteringer for blant annet Valhall-Fenris, Yggdrasil og Snøhvit Future. Vi gjennomgikk også hva myndighetene peker på som drivere bak kostnadsveksten – som prosjektendringer, valutaforhold og et stramt leverandørmarked – samt statens beregnede kontantstrøm og nåverdi fra prosjektene.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.