Norge vil styrke tidsinfrastruktur med 94 millioner kroner i budsjettforslag

Traders Union
Alle nyheter
Tilsynsmyndigheter
Styrking av tidsinfrastruktur

Alle nyheter

Toppsaker

Redaktørens valg

Aksjer

Kryptovaluta

Økonomi

Valutaer

Råvarer

Næringsliv og formue

Markedsstemmer

Dmytro Kharkov

17.10.2026

Norge vil styrke tidsinfrastruktur med 94 millioner kroner i budsjettforslag — Norge styrker tidsinfrastruktur

Norsk kritisk infrastruktur er fortsatt avhengig av presis tid fra satellittsignaler som kan forstyrres eller manipuleres. Regjeringen foreslår nå 94 millioner kroner i statsbudsjettet for 2027 til å utvikle en nasjonal tidstjeneste som skal gjøre systemene mer robuste.

Høydepunkter

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 setter av 94 millioner kroner til utvikling av en nasjonal bakkebasert tidstjeneste.
Justervesenet advarer om at dagens avhengighet av satellittbasert tidssynkronisering gjør bank, strømnett og GPS-tjenester svært sårbare for feil og sabotasje.
Hendelsen hos Telstra i Australia, hvor feil på tidsserver rammet 45 prosent av brukerne, fremhever risikoen ved manglende tidssikkerhet og behovet for robuste systemer i Norge.

Tidssikkerhet og budsjettplaner

Som omtalt av Dagbladet advarer Justervesenets tidssjef og sjefingeniør Harald Hauglin om at dagens avhengighet av satellittbasert tidssynkronisering utgjør en tydelig sårbarhet for norske samfunnsfunksjoner. Han peker på at banktransaksjoner, innlogginger, målinger i strømnettet, kommunikasjon og GPS-tjenester er avhengige av svært nøyaktig tid for å fungere.

Hauglin sier at mange systemer opererer på nanosekundnivå, og at feil eller manipulering av tidssignaler kan føre til at viktige tjenester stopper opp. Han fremholder at satellittsignaler er særlig utsatte fordi antennene må stå ubeskyttet ute, samtidig som signalene verken er kryptert eller sikret på samme måte som trusler i vanlige datanettverk.

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 er det satt av 94 millioner kroner til utvikling av en nasjonal tidstjeneste. Ifølge Hauglin handler dette ikke om én «superklokke», men om å bygge et bakkebasert system med flere klokker fordelt geografisk, slik at norsk tid blir mindre sårbar for enkeltfeil og sabotasje.

Konsekvenser for telekom og beredskap

Hauglin viser til en hendelse i Australia i juli, da teleselskapet Telstra fikk omfattende problemer etter at en tidsserver startet opp med feil dato. Feilen spredte seg videre i mobilnettet, rammet rundt 45 prosent av brukerne på det meste og skapte problemer for nett, sikkerhetssertifikater, togtrafikk og betalingstjenester.

En uavhengig granskning konkluderte senere med at tidssynkronisering ikke var behandlet som en kritisk funksjon. Hauglin mener en tilsvarende feil også kan oppstå i Norge, og sier at deler av et slikt scenario i tillegg kan skyldes manipulering av satellittsignaler dersom systemene ikke er riktig konfigurert.

Debatten får ekstra tyngde i en periode med spent sikkerhetssituasjon i Europa og etter nylige norske teleforstyrrelser. Dersom Stortinget vedtar bevilgningen, kan det gi store endringer ved Justervesenets anlegg på Kjeller og legge grunnlaget for en mer robust nasjonal tidsinfrastruktur for telekom, transport og andre samfunnskritiske tjenester.

I vår tidligere omtale av EUs planlagte European Union Critical Communication System (EUCCS) beskrev vi hvordan norske myndigheter ber om innspill til Norges posisjon før EU-forhandlingene, og hva et felles rammeverk kan bety for nød- og beredskapskommunikasjon i Europa. Vi pekte på at dette kan gi nye krav til sikkerhet, robusthet og standardisering for norske nødnett og ekomaktører, inkludert bruk av satellittkapasitet som reserve når landbaserte nett svikter.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.

Likte du artikkelen?