Mattilsynet lar nær halvparten av alvorlige dyrevelferdssaker stå uten oppfølging

Traders Union
Alle nyheter
Tilsynsmyndigheter
Halvparten av saker uten oppfølging

Alle nyheter

Toppsaker

Redaktørens valg

Aksjer

Kryptovaluta

Økonomi

Valutaer

Råvarer

Næringsliv og formue

Markedsstemmer

Darina Pashchenko

18.10.2026

Mattilsynet lar nær halvparten av alvorlige dyrevelferdssaker stå uten oppfølging — Manglende dyrevelferdsoppfølging

Presset på Mattilsynets arbeid med dyrevelferd øker mens tusenvis av bekymringsmeldinger kommer inn i løpet av året. Tall fram til 21. september viser at 2.300 alvorlige meldinger er avsluttet uten videre oppfølging på grunn av manglende ressurser.

Høydepunkter

Mattilsynet avsluttet 2.300 av 4.716 alvorlige dyrevelferdssaker uten oppfølging hittil i år, tilsvarende 48,8 prosent, grunnet kapasitetsmangel.
Antallet henlagte alvorlige saker har økt med over 13 prosentpoeng fra 2025 til nå, selv om året ikke er omme.
I årets statsbudsjett fikk Mattilsynet 20 millioner kroner ekstra for å styrke fysiske tilsyn, samtidig som ny rekruttering og ressursomdisponering settes i verk.

Ressursmangel preger oppfølgingen

Som Dagbladet rapporterer, hadde Mattilsynet mottatt 8.543 bekymringsmeldinger om landdyr fram til 21. september i år. Av disse ble 4.716 vurdert som alvorlige og sendt videre til avdelingene for vurdering og mulig oppfølging, men 2.300 av sakene ble avsluttet uten videre oppfølging fordi ressursene ikke strekker til.

Det tilsvarer 48,8 prosent av de alvorlige meldingene. I hele 2025 ble litt over 2.000 alvorlige meldinger henlagt av samme årsak, tilsvarende 37 prosent, noe som betyr at antallet henleggelser så langt i år ligger mer enn 13 prosent høyere enn i fjor, selv om det fortsatt gjenstår godt over to måneder av året.

Av de alvorlige meldingene er 686 saker, eller 14,5 prosent, fulgt opp med tilsyn, mens 1.087 saker, eller 23 prosent, er avsluttet etter undersøkelser eller fordi tilsyn nylig er gjennomført. Ytterligere 4 prosent er avsluttet etter ny vurdering som ikke-alvorlige, mens 9,6 prosent fortsatt er til behandling i avdelingene.

Veterinær og seniorinspektør Siv Mauland, som også er avdelingstillitsvalgt for Veterinærforeningen i Mattilsynet, sier nesten all kapasitet går til å registrere bekymringsmeldinger. Hun oppfordrer samtidig folk til å fortsette å melde fra om alvorlige forhold, fordi dyras lidelser ellers blir usynlige for den eneste etaten som har myndighet til å gripe inn.

Politisk press og budsjettgrep

MDG-politiker Une Bastholm beskriver situasjonen som en krise og mener statsråden må gripe inn. Hun sier dyr lider hver dag fordi ulovlig dyrehold får fortsette, og tar til orde for at midler må øremerkes fysiske tilsyn, eventuelt at dyrevelferd skilles ut i et eget tilsyn dersom dagens modell ikke endres.

I årets statsbudsjett fikk Mattilsynet 20 millioner kroner mer etter forhandlinger med MDG, midler som skulle bidra til flere fysiske tilsyn hos kjæledyr og dyr i landbruket. Bastholm viser også til at Stortinget forrige uke ba regjeringen sørge for at Mattilsynet rapporterer om totalt antall bekymringsmeldinger, alvorlighetsgrad og antall gjennomførte fysiske tilsyn i sine årsrapporter.

Landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen sier regjeringen har styrket Mattilsynets budsjett i perioden 2023-2025, og at helårseffekten blir høyere fra 2027 fordi tilsynet også omdisponerer midler innenfor eksisterende budsjett. Han avviser at et eget dyrevelferdstilsyn er riktig løsning, og sier det er bedre å styrke arbeidet i Mattilsynet med flere ansatte, prioritering og sterkere fagmiljøer.

Divisjonsdirektør Marit Kolle i Mattilsynet sier dyrevelferd er høyt prioritert, men erkjenner at etaten ikke har kapasitet til å følge opp alle meldingene slik den ønsker. Hun opplyser at rekruttering av nye inspektører er i gang, samtidig som Mattilsynet vurderer om enkelte lovpålagte oppgaver kan løses utenfor etaten for å frigjøre ressurser til dyrevelferd.

I vår tidligere omtale av forslaget om færre og mer robuste statlige tilsyn beskrev vi hvordan økte krav til teknologi, data og sektorovergripende risikohåndtering gjør dagens tilsynsmodell mer krevende. Vi pekte på at større fagmiljøer og tettere samarbeid kan gi bedre beslutningskvalitet, mer konsistent praksis og bedre utnyttelse av knapp kompetanse på tvers av områder.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.

Likte du artikkelen?