OsloMet-rapport viser økt bruk av unntak fra arbeidstidsregler i Norge

Traders Union
Alle nyheter
Næringsliv og formue
OsloMet-rapport om arbeidstid

Alle nyheter

Toppsaker

Redaktørens valg

Aksjer

Kryptovaluta

Økonomi

Valutaer

Råvarer

Næringsliv og formue

Markedsstemmer

Hlib Chabaniuk

11 timer siden

OsloMet-rapport viser økt bruk av unntak fra arbeidstidsregler i Norge — Økende unntak fra arbeidstid

En økende andel ansatte i Norge er unntatt arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid gjennom stillinger definert som ledende eller særlig uavhengige. Samtidig viser nye funn at mange i den sistnevnte gruppen opplever mindre selvstendighet enn slike unntak normalt forutsetter.

Høydepunkter

Andelen arbeidstakere som er unntatt arbeidstidsreglene i arbeidsmiljøloven har økt fra 8 prosent i 2013 til 16 prosent i 2023 ifølge OsloMet-AFI.
Høyesterett har tydelig innstrammet tolkningen av unntaket for særlig uavhengige stillinger, og pålagt konkrete helhetsvurderinger for bruk.
Arbeidstilsynet har avdekket brudd på arbeidstidsreglene i 63 av 80 tilsyn siden 2021, ofte grunnet manglende forståelse hos arbeidsgivere.

Rapporten peker på svakere faktisk selvstendighet

Som først omtalt av E24, viser en fersk rapport fra OsloMet-AFI at 16 prosent av arbeidstakerne i Norge oppgir at de er unntatt arbeidstidsreglene i arbeidsmiljøloven, enten fordi de har en ledende stilling eller en særlig uavhengig stilling. Det er en dobling fra 2013, da andelen samlet var 8 prosent.

Forsker Mari Holm Ingelsrud sier at ansatte i særlig uavhengige stillinger oppgir lavere grad av selvstendighet enn samme gruppe gjorde i 2013. I undersøkelsen svarer mer enn hver tredje i denne kategorien at de har liten eller ingen selvstendighet i hvordan eller når arbeidet utføres, noe som utfordrer forutsetningen for å bruke unntaket.

Ingelsrud mener mange arbeidstakere er usikre på hvilke arbeidstidsregler som gjelder for dem, og hvilke kriterier som må være oppfylt for at en stilling skal regnes som særlig uavhengig. Hun peker også på at arbeidsmiljøloven allerede gir betydelig fleksibilitet, og at unntaket derfor kan være brukt i større grad enn nødvendig.

Rapporten viser videre at ledende og særlig uavhengige stillinger er vanligere i privat enn i offentlig sektor, og at flere menn enn kvinner er unntatt. Ledere oppgir i snitt en arbeidsuke på 45,4 timer, mens særlig uavhengige i snitt arbeider 40,4 timer, men med større topper, og mer enn hver tredje oppgir at de noen ganger jobber over 69 timer i uken.

Tilsyn og dom skjerper oppmerksomheten

Spørsmålet om hva som kvalifiserer som særlig uavhengig stilling har nylig vært behandlet i Høyesterett, der arbeidstaker fikk medhold i en dom som eksperter omtaler som en tydelig innstramming. Ifølge omtalen slår dommen fast at unntaksregelen er snever og krever konkrete helhetsvurderinger.

Rapporten er bestilt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet, og arbeidsminister Kjersti Stenseng sier i en pressemelding at frihet i jobben ikke skal bety at arbeidstakere står alene med ansvaret for egen helse. Hun viser særlig til at bare litt over halvparten av ledere med personalansvar oppgir at virksomheten har rutiner for å sikre forsvarlig arbeidstid for disse ansatte.

Arbeidstilsynet opplyser til E24 at etaten har gjennomført 80 tilsyn knyttet til særlig uavhengig stilling siden 2021, og at det er registrert brudd i 63 av tilfellene. Avdelingsdirektør Anette Østmo Farstad sier mange arbeidsgivere inngår slike avtaler uten tilstrekkelig forståelse av hva unntaket innebærer, hvilket ansvar arbeidsgiver fortsatt har, og hvilke konsekvenser dette kan få for både virksomheten og den enkelte ansatte.

Ingelsrud sier regelverket i seg selv fremstår tydelig, men at praksisen ikke alltid gjør det. Hun mener tydelige regler er særlig viktige i tilfeller der arbeidstakere blir utnyttet, får for lange dager eller utsettes for helseskadelig arbeidstid.

I vår tidligere omtale av Høyesteretts avklaring om «særlig uavhengig stilling» skrev vi at dommen strammer inn når ansatte kan unntas arbeidstidsreglene og dermed miste rett til overtidsbetaling. Retten slo fast at unntaket bare kan brukes når arbeidstaker faktisk har kontroll over både egen arbeidstid og arbeidsmengde, og saken om krav på ubetalt overtid ble sendt tilbake til lagmannsretten for ny behandling.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.

Likte du artikkelen?