Norge holder fast ved eksportambisjoner etter vekst i fastlandseksporten
Norsk eksportpolitikk står fortsatt sentralt i arbeidet med å styrke næringslivets internasjonale konkurransekraft. Fastlandseksporten økte med seks prosent i fjor til 1.400 milliarder kroner, noe som ifølge teksten peker mot målet om 50 prosent vekst innen 2030.
Høydepunkter
- Norsk fastlandseksport økte seks prosent i 2023 til rekordhøye 1.400 milliarder kroner, ifølge Eksportmeldingen 2026.
- Med dagens vekstrate ligger Norge an til å nå sitt mål om 50 prosent vekst i fastlandseksport innen 2030.
- Åpningen av Eksfins regionkontor i Bergen og 20 års drift i Ålesund styrker tilstedeværelsen i Vestland, Norges største eksportfylke.
Eksportmål og regional tilstedeværelse
Som skrevet i DN argumenterer teksten for at politiske eksportmål ikke alene skaper eksport, men at ambisjonene likevel bør opprettholdes i møte med internasjonal konkurranse. Sverige trekkes frem med mål om økt eksport, Finland med konkrete vekstmål og Danmark med mål innen utvalgte eksportnæringer.Teksten viser til Eksportmeldingen 2026, der eksporten utenom olje og gass økte med seks prosent i fjor til rekordhøye 1.400 milliarder kroner. Med denne veksttakten ligger Norge an til å nå målet om 50 prosent vekst innen 2030.
Eksfins regionkontorer beskrives samtidig som et virkemiddel for nærhet til eksportrettet næringsliv og banker, ikke som et tiltak etablert for å oppfylle eksportmålet. Det vises til 20 år i Ålesund og til åpningen i Bergen i år, samtidig som Vestland omtales som Norges største eksportfylke.
Betydning for norsk næringsliv
Teksten peker på at Nasjonalt eksportråd nå har avsluttet arbeidet sitt og levert anbefalingene rådet ble opprettet for å utarbeide. Disse anbefalingene brukes videre i Team Norway-samarbeidet.Selv om utformingen og målingen av et eksportmål kan diskuteres, fremheves sterke eksportnæringer som avgjørende for en liten og åpen økonomi. Behovet for å styrke norske bedrifters internasjonale konkurransekraft beskrives som vedvarende.
I vår tidligere omtale av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 gikk vi gjennom hvordan klima- og energipolitikken vris mot norgespris, strømstøtte og økte kvotekjøp i utlandet, samtidig som flere hjemlige omstillingsvirkemidler svekkes. Vi pekte blant annet på store kutt i Enova-bevilgningene og avviklingen av Miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge, og hvordan dette kan gi høyere kostnader og større investeringspress på bedriftene. Artikkelen belyste også at mindre støtte til energieffektivisering kan bremse investeringer og bidra til vedvarende høye strømpriser for næringslivet.
Siste Export Controls nyheter
- Forex
- Crypto