Norge løfter fastlandsøkonomien med kvinners yrkesdeltakelse
Norsk fastlandsøkonomi har vokst kraftig siden begynnelsen av 1970-tallet, samtidig som langt flere kvinner har gått inn i arbeidslivet. En ny analyse viser at hele bidraget fra økt arbeidsinnsats per innbygger i perioden 1972 til 2024 kommer fra kvinner, mens menns arbeidsinnsats har falt noe over tid.
Høydepunkter
- Andelen sysselsatte kvinner i Norge har økt fra 43 prosent i 1972 til 70 prosent i 2024, og antallet har mer enn doblet seg.
- Dersom kvinners arbeidstimere ikke hadde vokst siden 1972, ville fastlands-BNP vært om lag 400 milliarder kroner lavere i dag, tilsvarende rundt 10 prosent.
- Analysen estimerer at dersom kvinner arbeider like mange timer som menn, kan fastlands-BNP være om lag 100 milliarder kroner høyere fremover.
Analyse av vekstbidrag siden 1972
Som omtalt av DN, viser beregningene at økt yrkesdeltakelse blant kvinner har vært en viktig kilde til vekst i norsk økonomi gjennom hele perioden fra 1972 til 2024. Analysen peker på at veksten i fastlands-BNP per innbygger både kommer fra høyere produktivitet og fra økt arbeidsinnsats, men at bidraget fra flere arbeidede timer per innbygger i sin helhet kan knyttes til kvinner.Andelen sysselsatte kvinner har økt fra 43 prosent i 1972 til 70 prosent i 2024, og antallet sysselsatte kvinner har mer enn doblet seg. Samtidig har menns arbeidsinnsats falt noe, blant annet som følge av kortere normalarbeidstid fra 1980-tallet.
Analysen skisserer også alternative scenarier for å illustrere betydningen av utviklingen. Dersom antallet arbeidstimer utført av kvinner hadde blitt stående på 1972-nivå, ville fastlands-BNP i dag vært om lag 400 milliarder kroner lavere, tilsvarende rundt 10 prosent av fastlands-BNP. Et mer moderat scenario, der kvinners andel av samlede arbeidede timer forblir på 1972-nivå, gir et anslag på rundt 220 milliarder kroner.
Betydning for arbeidsmarked og videre verdiskaping
Utviklingen forklares med høyere utdanningsnivå blant kvinner, økonomisk omstilling og vekst i tjenesteytende næringer, i tillegg til lavere fødselstall og flere tekniske hjelpemidler i hjemmet. Politiske valg trekkes også frem som avgjørende, særlig utbygging av barnehager, foreldrepermisjon og omsorgstjenester som gjør det enklere å kombinere arbeid og familieliv.Velferdsstatens utbygging beskrives både som et resultat av økonomisk vekst og som en forutsetning for videre sysselsettingsvekst. En betydelig del av økningen i kvinners sysselsetting har kommet i helse, utdanning og omsorg, der etterspørselen etter arbeidskraft har steget i takt med offentlig tjenesteutbygging.
Selv om den sterkeste veksten i kvinners sysselsetting ligger bak Norge, peker analysen på et fortsatt verdiskapingspotensial. Dersom sysselsatte kvinner arbeider like mange timer som sysselsatte menn, kan fastlands-BNP være om lag 100 milliarder kroner høyere, samtidig som et fortsatt kjønnsdelt arbeidsmarked og ulik fordeling av karrieremuligheter begrenser bruken av samlet kompetanse i økonomien.
I vår tidligere sak om oppdaterte produktivitetsberegninger for Fastlands-Norge beskrev vi hvordan en justert metode fra Finansdepartementet gir et høyere anslått produktivitetsnivå målt som BNP per timeverk. Vi pekte også på at sammenligninger som inkluderer petroleumssektoren kan gi et skjevt bilde, og at tall for fastlandsøkonomien gir et mer relevant grunnlag for å vurdere Norges plassering mot andre land.
Siste GDP nyheter
- Forex
- Crypto