Norsk økonomi går inn i neste lønnsoppgjør med styringsrenten på 4,5 prosent og utsikter til at nivået holder seg høyt gjennom store deler av 2027. En kronikk peker på at lavere lønnsvekst kan bidra til å dempe prisveksten, gi tidligere rentekutt og lette presset for husholdninger med høy gjeld og for bedrifter som skal investere.
Høydepunkter
- Norges Bank hevet styringsrenten til 4,5 prosent i mai og september og venter å holde den nær dette nivået ut mesteparten av 2027.
- Sterk lønnsvekst og frontfagsramme på 5,2 prosent i 2024 og 4,4 prosent i 2025 har holdt inflasjonen over tre prosent i mer enn to år.
- Dersom lønns- og kostnadsvekst avtar raskere enn ventet, kan det åpne for tidligere eller flere rentekutt og styrke både husholdningers økonomi og investeringsvilje i næringslivet.
Lønnsoppgjøret blir viktig for renteutsiktene
Som omtalt av E24, argumenterer kronikken for at neste års lønnsoppgjør blir en av de viktigste faktorene for hvor lenge renten blir liggende høyt, ved siden av forhold som kronekurs, energipriser og renter internasjonalt.Norges Bank satte opp renten i mai og september til 4,5 prosent. Sentralbanksjefen har sagt at dagens lønnsvekst ikke er forenlig med inflasjonsmålet, og bankens prognose fra september viser en rente rundt dagens nivå gjennom det meste av 2027 før den gradvis kommer ned.
Frontfagsrammen var 5,2 prosent i 2024 og 4,4 prosent i 2025, mens lønnsveksten i industrien ifølge TBU ble over fem prosent begge årene. Kronikken viser til at dette har holdt kostnadsveksten høy i hele økonomien, også i virksomheter som ikke har hatt fordel av eksportinntektene, og at prisveksten på norskproduserte varer og tjenester derfor har holdt seg over tre prosent i mer enn to år.
Samtidig har konkurranseevnen blitt mindre støttet av valutakursen. Kronen har hittil i år i snitt vært 6 prosent sterkere enn i fjor, noe som ifølge teksten gir eksportbedrifter lavere inntekter målt i kroner og gjør konkurransen hardere for selskaper som møter importvarer i hjemmemarkedet.
Lavere rente kan støtte husholdninger og investeringer
Kronikken argumenterer for at frontfagsmodellen gir rom for lavere lønnsvekst neste år, særlig gjennom lokale forhandlinger der svakere lønnsomhet i mange bedrifter kan gi mer moderate tillegg. Dersom lønns- og kostnadsveksten kommer raskere ned enn Norges Bank venter, kan det bidra til lavere prisvekst og åpne for tidligere eller større rentekutt.Husholdninger med høy gjeld trekkes fram som blant dem som har mest å vinne. Et eksempel i teksten viser at et par med samlet inntekt på 1,2 millioner kroner og boliglån på 4 millioner kroner kan få rundt 650 kroner mer i måneden etter skatt ved et rentekutt på et kvart prosentpoeng, omtrent på linje med virkningen av ett prosentpoeng lavere lønnsvekst for begge.
For næringslivet fremheves renten som en sentral kostnad ved investeringer. Kronikken peker på at næringsinvesteringene i snart fire år har ligget under toppnivået fra 2021 til 2022, samtidig som boliginvesteringene har falt nesten en fjerdedel siden 2022, noe som kan svekke grunnlaget for framtidig produktivitetsvekst og verdiskaping.
Siste Labor Market nyheter
- Forex
- Crypto