Tweeten ble slettet av forfatteren.
Men vi lagret alt 🙂.
Overgangsperioden for MiCA nærmer seg slutten i EU. Om bare to uker vil kryptobørser, meglere og lommebokleverandører uten lisens ikke lenger kunne betjene kunder i regionen. Forordningen var ment å skape et felles og gjennomsiktig marked for digitale eiendeler, men i praksis har den blitt et tøft filter for bransjen.
Denne artikkelen ble oversatt fra originalen. Les den opprinnelige versjonen av vår korrespondent her.
Overgangsperioden for MiCA avsluttes 1. juli 2026. Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndigheten (ESMA) har direkte advart om at selskaper som fortsetter å tilby kryptotjenester uten autorisasjon, vil bryte EU-lovgivningen og må stanse driften.
MiCA ble utformet som et felles regelverk for hele det europeiske kryptomarkedet. Hvis et selskap får lisens i ett EU-land, kan det bruke passporting-mekanismen til å operere i alle 27 medlemsland. På papiret skulle dette gjøre livet enklere for kryptovirksomheter: én lisens, enhetlige krav og tilgang til et stort marked.
Men markedet har nærmet seg fristen med et stort gap mellom det gamle og det nye systemet. Mens Europa hadde mer enn 3 000 leverandører av virtuelle aktiva-tjenester i 2024, hadde bare 194 selskaper mottatt MiCA-autorisasjon innen mai 2026.
Hogan Lovells forventer at rundt 75 % av leverandørene som opererte før MiCA, vil miste sin registreringsstatus etter at overgangsperiodene utløper. Samtidig krever regulatorene at uautoriserte selskaper utarbeider ordnede planer for avvikling.
Idet selskaper forbereder seg på MiCA-fristen, har EU-kommisjonen lansert konsultasjoner om hvorvidt forordningen fortsatt er egnet for markedet for digitale eiendeler. Diskusjonen åpnet 20. mai, og tilbakemeldinger fra enkeltpersoner, selskaper, finansinstitusjoner, regulatorer og bransjeforeninger vil bli akseptert frem til 31. august.
Gjennomgangen dekker hoveddelene av MiCA: regler for utstedere av kryptoaktiva, tokens knyttet til eiendeler, e-pengetokens og kryptotjenesteytere. EU-kommisjonen forklarer dette med at markedet for digitale eiendeler fortsetter å utvikle seg og at det globale regulatoriske landskapet allerede har endret seg.
Samtidig står Europa overfor konkurranse fra andre jurisdiksjoner. USA og asiatiske land fremmer også nye regler for kryptomarkedet, noe som gjør regulering til et praktisk valg for selskaper: hvor det er raskere å få godkjenning, hvor den regulatoriske byrden er lavere, og hvor det er enklere å jobbe med globale klienter.
Coinbase har pekt på det samme problemet. Katie Harries, selskapets leder for politikk i Europa, sa at MiCA allerede har satt en tidlig global standard, men nå trenger målrettede forbedringer. Ifølge henne må Europa ikke bare bevare brukerbeskyttelsen, men også forbli konkurransedyktig, fordi andre jurisdiksjoner beveger seg raskt fremover med klare regler for kryptomarkedet.
MiCAs problemer er spesielt synlige i stablecoin-markedet. En rapport fra Blockchain for Europe sier at europeiske regler gjorde euro-peggede tokens tryggere, men samtidig svekket deres konkurranseevne. Euro-stablecoins utgjør nå mindre enn 1 % av det globale markedet, selv om euroen spiller en mye større rolle i det globale finansielle systemet.
Rapporten beskriver dette segmentet som «trygt, men strukturelt ukonkurransedyktig». Årsaken ligger i MiCAs egne krav: utstedere kan ikke betale brukere belønninger for å holde stablecoins, minst 30 % av reservene må holdes i bankinnskudd, og for store aktører kan denne andelen nå 60 %. I et miljø med høye renter gjør dette euro-stablecoins mindre attraktive enn bankinnskudd og dollar-tokens som kan integrere avkastning gjennom DeFi-verktøy.
Store aktører reagerer allerede på disse reglene. I mai 2025 sa Tether-sjef Paolo Ardoino at selskapet ikke ville søke om MiCA-samsvar for USDT og kalte de europeiske kravene «svært farlige for stablecoins».
MiCA har ikke mislyktes som idé: felles regler er faktisk nødvendige for et marked som i årevis hadde operert under ulike nasjonale regimer og i gråsoner. Men den nåværende versjonen av forordningen viser den andre siden av denne tilnærmingen: noen selskaper er ute av stand til eller uvillige til å gå gjennom lisensiering, brukere kan oppleve begrenset tilgang til tjenester, og visse segmenter som stablecoins mister konkurranseevne.
For Europa er dette i ferd med å bli en test ikke bare på regulatorisk strenghet, men også på evnen til å beholde industrien. Hvis reglene forblir for dyre, trege og ufleksible, vil kryptoselskaper velge jurisdiksjoner der det er enklere å lansere produkter, tiltrekke likviditet og betjene globale kunder. I så fall kan MiCA skape ikke et knutepunkt for kryptomarkedet, men et trygt, men betydelig mindre europeisk segment.