AI har nådd bevisfasen

​Teknologien kan levere, og leverer allerede, enorme produktivitetsgevinster. Investorene må fortsatt finne ut hvem som vil få overskuddet – og hvor mye de bør betale for det.

Kunstig intelligens har nådd et punkt der den kan levere alt promotørene har lovet, men likevel skuffe investorer som har betalt for mye for feil selskaper.

Det virkelige spørsmålet for AI er om de lovede produktivitetsgevinstene vil føre til inntekter, og om dette er tilstrekkelig til å betale tilbake de enorme kapitalbeløpene som investeres i datasentre og brikker. Og hvis AI-aksjer er overvurderte, vil vi sannsynligvis se en rotasjon inn i noe mindre risikabelt?

Gapet mellom AI-utgifter og produktivitetsgevinster

I sine utsikter for juni 2026 anslo J.P. Morgan Asset Management konsensusestimatene for investeringer i anleggsmidler hos fem amerikanske hyperscalere til 697 milliarder dollar for året. Selskapet anslo at investeringene ville absorbere 93 % av deres operasjonelle kontantstrøm, sammenlignet med 33 % i 2023. Dette er riktignok estimater, men kapitalen ser ut til å jakte på ett enkelt mål, noe som minner om jernbanefeberen på 1800-tallet.

For å forstå om dette er vel anvendte penger, må vi analysere de lovede produktivitetsfordelene, både nå og i fremtiden. Praktisk talt alle selskaper på planeten er involvert i AI i en eller annen form, i håp om å oppnå produktivitetsgevinster. 

Disse fordelene er ujevne og ikke særlig overbevisende: National Bureau of Economic Research undersøkte nesten 6 000 ledere i USA, Storbritannia, Tyskland og Australia mellom november 2025 og januar 2026. Rundt 89 % rapporterte ingen påvirkning fra AI på arbeidsproduktiviteten de foregående tre årene.

Det betyr ikke nødvendigvis at deres investering i AI ikke vil gi resultater, bare at det er et betydelig gap mellom det selskapene forventer og det de har målt.

Dette betyr heller ikke at AI er dømt til å mislykkes. Implementeringen av AI kan ganske enkelt ta lengre tid, samtidig som prisen på AI faller. En annen faktor som hemmer selskapers bruk, er konkurransen – hvis alle virksomheter bruker lignende verktøy, nøytraliseres konkurransefortrinnet, mens kundene får fordelene gjennom lavere priser.

Dette har ført til markedsomtale av en «AI-boble» og dens uunngåelige deflasjon.

Investorene måler kanskje feil marked

Den erfarne Wall Street-investoren Jordi Visser ser en langt større mulighet utover produktivitetsgevinstene selskapene måler i dag. Han mener at etterspørselen etter AI ikke bare bør vurderes ut fra antallet personer som betaler for en chatbot, men ut fra muligheten for at det oppstår en økonomi der autonome agenter gjør forretninger med hverandre.

Etter Vissers syn kan denne fremtiden innebære tokeniserte aksjer som handles døgnet rundt, sammen med kryptovalutaer og stablecoins som legger til rette for transaksjoner mellom autonome agenter. Vi er ikke helt der ennå, men nærmer oss. Muligheten for at investorer kan utvikle egne indekser og ETF-er ved hjelp av AI-verktøy som Grokbot, peker mot en fascinerende (og desentralisert) fremtid for investeringer.

Visser utviklet en kryptoindeks kalt «46 Name», bestående av seks aksjer og 40 tokens, alle likt vektet, inkludert Coinbase, Robinhood, Circle, PayPal, BTC, ETH, SOL, ZEC, TAO og NEAR. Indeksen er opp 50 % hittil i år, selv om Bitcoin er ned 3,2 %, noe som tyder på at investorinteressen sprer seg utover Bitcoin.

Diagrammet nedenfor viser meravkastningen til Global X-fondet AI & Technology (AIQ) sammenlignet med S&P 500 over tre år. AIQ er opp 136 % på tre år, sammenlignet med 86 % for S&P 500. 

Det er tydelig hvilken retning investorene tror fremtiden vil ta.

AI på prøve 

Hvis AI gjør det mulig for et lite team å utføre arbeid som tidligere krevde en langt større organisasjon, strekker den økonomiske verdien seg langt utover abonnementsinntektene som modelltilbyderen samler inn.

Det finnes enkelte bevis på gevinster fra AI i bestemte sammenhenger. Forskning av Erik Brynjolfsson, Danielle Li og Lindsey Raymond viste at AI-assistanse økte produktiviteten innen kundestøtte med nesten 14 %, med større gevinster blant mindre erfarne og lavere kvalifiserte arbeidere. 

Microsoft rapporterte mer enn 30 millioner betalende Microsoft 365 Copilot-seter i resultatene for juli 2026. Azure-inntektene oversteg 100 milliarder dollar i regnskapsåret, selv om Azure inkluderer konvensjonelle skytjenester i tillegg til AI.

Det er tydelig at kundene er villige til å betale for AI, men det gjenstår å se om disse investeringene gir et varig konkurransefortrinn.

Fordelene kommer ikke til å bli jevnt fordelt. Vissers argument er at mindre virksomheter kan oppnå effektivisering raskere ved hjelp av AI, mens mer etablerte selskaper kan få problemer med sine eksisterende kostnader og fallende priser. Det er også en risiko for at flaskehalser i datakapasiteten kan bremse implementeringen og dermed svekke avkastningen på kapitalen.

Rotasjon – men inn i hva?

Dette reiser spørsmålet: Hvis AI er overvurdert, hvor vil de smarte pengene flytte seg?

Modne virksomheter med stabile inntekter kan virke som det åpenbare valget, men disse inntektene kan bli truet av konkurrenter som nå kan etablere seg i markedet til en lavere kostnad.

Brikkeleverandører som Micron og AMD rir for øyeblikket på en bølge av eufori, men de er ikke immune mot en eventuell nedgang i kundenes investeringsplaner.

Halvlederprodusenter – aksjeutvikling hittil i år

Tabellen ovenfor viser en stadig tettere konkurransepreget halvledersektor, der Nvidia – tidligere Wall Streets store favoritt – har levert en ganske middelmådig avkastning på 16,8 % hittil i år, sammenlignet med den ekstraordinære konkurransen.

Micron har vært årets klart beste aksje, med en avkastning på 218 % hittil i år, hovedsakelig drevet av knapphet på minnebrikker. AI-prosessorer trenger rask tilgang til data, noe som skaper etterspørsel etter minne med høy båndbredde, eller HBM. Micron drar nytte av både denne etterspørselen og et strammere tilbud i hele minnemarkedet, noe som støtter høyere salgspriser.

AMD tilbyr sin egen EPYC-serie med serverprosessorer og Instinct AI-akseleratorer, noe som plasserer selskapet solid i det voksende datasentermarkedet. Selskapet rapporterte datasenterinntekter på 6,7 milliarder dollar i andre kvartal, opp 107 % fra året før, drevet av etterspørsel etter begge produktlinjene. Selskapet har også kunngjort et samarbeid med Anthropic om utrulling av opptil to gigawatt AMD-databehandlingskapasitet.

Intel har gjenantent investorenes håp etter snuoperasjonen under konsernsjef Lip-Bu Tan. Inntektene steg 25 % til 16,1 milliarder dollar i andre kvartal – til tross for at selskapet rapporterte et tap etter standard regnskapsregler – mens inntektene fra datasentre og AI økte med 59 %. 

Arm designer prosessorteknologi og lisensierer den til brikkeprodusenter, og tjener lisensavgifter og royaltyinntekter på brikker som bruker designene. Teknologien deres driver de fleste smarttelefoner og er på vei inn i datasentre og AI. Selskapet har også begynt å selge egne datasenterprosessorer, mens produksjonen er satt ut til andre. Arm anslår at de nye prosessorene kan generere rundt 15 milliarder dollar i årlige inntekter innen regnskapsåret 2031.

Dette bør investorer følge med på

Disse aksjene har tydelig forskuttert løftet om fremtidige inntekter, og oppbremsingen i mer modne AI-aksjer som Nvidia gir en tankevekkende lærepenge: Den neste fasen av AI-handelen krever en mer selektiv tilnærming.

For å opprettholde dagens verdsettelser bør investorer følge med på etterspørselen, inkludert fornyelser og pengebruken hos eksisterende kunder. Inntektsvekst er ikke det samme som fortjeneste, så et viktigere spørsmål er: Hvor lønnsom er denne veksten?

Underliggende ligger kundeopplevelsen: Rapporterer bedriftskundene målbare besparelser eller økt produksjon etter at man tar hensyn til integrasjon, tilsyn og feil?

En rotasjon trenger ikke bety at man forlater AI helt. Kapital kan flyttes fra dyre leverandører til rimelig verdsatte selskaper som bruker AI til å forbedre driften. Alternativt kan investorer foretrekke selskaper med pålitelig kontantstrøm og mindre eksponering mot teknologisk omveltning.

Ingen av utfallene er uunngåelige. Begge avhenger av hva resultat- og kontantstrømstallene viser.

Den virkelige testen for AI-investorer

AI-ens bevisfase vil ikke bli avgjort av en imponerende demonstrasjon. Den vil bli avgjort av betalende kunder, bærekraftige marginer og avkastning på den investerte kapitalen. Voksende etterspørsel er oppmuntrende, men investorer må se om inntektene kan vokse raskt nok til å rettferdiggjøre de enorme investeringene i brikker, datasentre og strøm.

Gevinstene kan også spre seg utover selskapene som bygger infrastrukturen, til virksomheter som bruker AI til å kutte kostnader, forbedre tjenester og vokse uten å ansette et stort antall medarbeidere. Noen av de endelige vinnerne kan få liten oppmerksomhet i dag.

Visser kan ha rett om mulighetenes omfang. Men en teknologi som omformer økonomien, gjør ikke alle selskaper som er knyttet til den, til gode investeringer. Investorer må fortsatt treffe riktig når det gjelder selskapet, prisen og tidspunktet.