Norge varsler risiko for ulovlig statsstøtte i drivstoffkutt fra mai

Traders Union
Alle nyheter
Finansnyheter
Risiko for ulovlig statsstøtte

Alle nyheter

Toppsaker

Redaktørens valg

Kryptonyheter

Finansnyheter

Valutaer

Markedsstemmer

Nyheter fra tilsynsmyndighetene

Ciaran Ryan

24.04.2026

Norge varsler risiko for ulovlig statsstøtte i drivstoffkutt fra mai — Fare for ulovlig statsstøtte

Regjeringen gjennomfører allerede deler av Stortingets vedtatte drivstoffkutt, men varsler at flere av lettelsene som skal gjelde fra 1. mai kan komme i konflikt med EØS-reglene. Risikoen er at bedrifter som får lavere avgifter på blant annet anleggsdiesel, autodiesel og innenriks sjøfart senere må betale beløpene tilbake.

Høydepunkter

Finansminister Jens Stoltenberg varsler økt risiko for at de fem gjenværende avgiftskuttene fra 1. mai utgjør ulovlig statsstøtte etter EØS-avtalen.
Samlet prislapp på drivstoffkuttene, inkludert allerede innført reduksjon i veibruksavgiften, er anslått til 6,7 milliarder kroner.
Manglende ESA-forhåndsgodkjenning gir næringslivet økt usikkerhet og risiko for senere tilbakebetalingskrav hvis tiltakene blir kjent ulovlige.

Advarsel om EØS-regler og tilbakebetaling

Som VG rapporterer, sier finansminister Jens Stoltenberg at de fem gjenværende avgiftskuttene høyst sannsynlig vil utgjøre ulovlig statsstøtte etter EØS-avtalen. Han viser til tett dialog med ESA, overvåkingsorganet for EØS-avtalen, og sier vurderingen nå er at risikoen har økt ytterligere de siste ukene.

Kuttene som etter planen innføres fra 1. mai omfatter blant annet CO2-avgiften for anleggsdiesel, autodiesel og innenriks sjøfart. Ifølge Stoltenberg er hovedproblemet at tiltakene forskjellsbehandler produkter og virksomheter, og at regjeringen ikke ser unntaksbestemmelser som kan gjøre støtten lovlig.

Han sier regjeringen likevel må gjennomføre vedtaket fordi Stortinget fastsetter skatter og avgifter i Norge. Samtidig advarer han om at en eventuell klageprosess kan ende med et endelig vedtak som pålegger mottakerne å tilbakebetale avgiftsfordelen.

Politisk press og konsekvenser for næringslivet

Avgiftskuttene ble vedtatt etter at høyresiden sammen med Senterpartiet sikret flertall før påske for midlertidig billigere bensin og diesel. Samlet er prislappen for alle kuttene, inkludert reduksjonen i veibruksavgiften som allerede trådte i kraft 1. april, anslått til 6,7 milliarder kroner.

Stoltenberg sier tidligere finansministre heller ikke gjennomførte tilsvarende lettelser uten godkjenning fra ESA, og peker på at lignende prosesser normalt tar måneder eller år. Han trekker frem arbeidet med CO2-avgiften for kvotepliktig sektor, der kontakten med ESA startet i 2019 og endelig godkjenning først kom i februar i år.

For næringslivet betyr situasjonen økt usikkerhet i en periode der tiltakene egentlig skulle lette kostnadspresset. Stoltenberg sier regjeringen har arbeidet intenst for å få vedtakene på plass, men at tidsrammen har vært for kort til å oppnå en forhåndsavklaring som kan skjerme bedriftene mot senere økonomiske krav.

I vår tidligere dekning av de midlertidige drivstoffavgiftskuttene forklarte vi hvordan raske endringer i veibruksavgift og CO2-avgift kan gi uventede utslag for bensinstasjoner som sitter med lagre kjøpt inn med full avgift. Vi viste også til at finansminister Jens Stoltenberg avviste kompensasjon, og pekte på at effekten i teorien kan bli «symmetrisk» når avgiften trappes opp igjen senere, men at kontantstrøm og marginer likevel kan bli presset i mellomtiden.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.

Likte du artikkelen?