Etter Stortingets vedtak i mars om å kutte drivstoffavgifter, står regjeringen overfor en konflikt mellom lavere priser og EØS-regelverket for statsstøtte. Flere av endringene skal etter planen tre i kraft 1. mai, samtidig som Finansdepartementet mener fem av vedtakene kan utløse betydelig risiko for norsk næringsliv.
Høydepunkter
- Fem av Stortingets vedtatte avgiftskutt risikerer å bryte EØS-reglene for statsstøtte, ifølge vurderinger fra Jens Stoltenberg og Finansdepartementet.
- Konflikt med ESA kan undergrave godkjente fritak-ordninger for fastlandsindustrien, som da kan måtte betale både CO2-avgift og kvotekostnader.
- Stoltenberg signaliserer mulig konfrontasjon med ESA, ettersom regjeringen har kort frist før planlagt implementering av avgiftskutt 1. mai.
Avgiftskutt møter statsstøtteregler
E24 skriver at Jens Stoltenberg og Finansdepartementet vurderer at fem av avgiftsendringene Stortinget vedtok i mars, kan være i strid med EØS-reglene for statsstøtte. Hovedproblemet er at avgiftslettelser etter disse reglene må gjelde bredt, mens flere av kuttene innebærer forskjellsbehandling som kan gi enkelte aktører en økonomisk fordel.
Stortinget vedtok blant annet lavere veibruksavgift og redusert CO2-avgift. Noen av kuttene kunne innføres fra 1. april, mens andre er mer kompliserte fordi ESA fører tilsyn med at EØS-landene følger regelverket for rettferdig konkurranse.
Dialogen så langt har bare vært mellom ESA og Finansdepartementet. Veien til en rettslig avklaring er fortsatt lang og vil i tilfelle gå via en klage og deretter EFTA-domstolen, samtidig som regjeringen i prinsippet også kan velge å utfordre ESA direkte.
Konsekvenser for regjeringen og næringslivet
I sitt svar til Stortinget advarer Stoltenberg om at konsekvensene kan bli store dersom Norge går videre og taper en sak. I verste fall kan det undergrave det ESA-godkjente systemet for avgiftsfritak i kvotepliktig sektor, noe som kan bety at fastlandsindustrien igjen må betale både CO2-avgift og kostnader knyttet til kvoteplikt.Politisk setter saken både regjeringen og opposisjonen under press. Senterpartiet avviser at EU skal styre norske avgifter, mens Ap, Høyre og Frp i større grad forsøker å plassere ansvaret hos hverandre etter hastevedtaket i Stortinget.
Regjeringen står nå overfor et valg mellom å gjennomføre vedtak den mener kan bryte statsstøtteregelverket, eller å reversere avgiftskutt som Stortinget uttrykkelig har vedtatt. Foreløpig signaliserer Stoltenberg at konfrontasjon med ESA er mer aktuelt enn en ny runde med Stortinget, mens tidsfristen er knapp fordi avgiftslettelsene etter planen kommer 1. mai.
I vår tidligere omtale av de midlertidige kuttene i drivstoffavgiftene beskrev vi hvordan raske avgiftsendringer kan gi uforutsette utslag for aktører i markedet, blant annet ved at bensinstasjoner måtte selge lagerført drivstoff kjøpt inn med full avgift til lavere pris. Vi skrev også at finansminister Jens Stoltenberg avviste kompensasjon og pekte på at effekten kan bli delvis «symmetrisk» når veibruksavgiften senere gjeninnføres, noe som samtidig illustrerer usikkerheten som kan oppstå når rammevilkår endres brått.
Siste Reforms nyheter
- Forex
- Crypto