Norge advarer om økt risiko for Oljefondet og høyere prisvekst ved langvarig Iran-krig
En vedvarende energikrise etter krigen mellom Iran og Israel og stengingen av Hormuzstredet kan svekke både Oljefondet og norske husholdningers kjøpekraft, sier finansminister Jens Stoltenberg. Han peker særlig på risikoen for langvarig markedsfall og høyere internasjonal inflasjon, noe som også kan slå inn i norsk økonomi.
Høydepunkter
- Stoltenberg advarer om at en langvarig konflikt i Hormuzstredet kan gi Oljefondet mer enn 1.200 milliarder kroner i verdifall og svært treg innhenting.
- IMF anslår at vedvarende krig kan øke oljeprisen til 110 dollar fatet i 2026 og 127 dollar fatet i 2027, med seks prosent global inflasjon.
- Oljefondets verdi har falt fra over 21.268 milliarder kroner ved nyttår til rundt 20.400 milliarder kroner tirsdag, og Stoltenberg krever ansvarlig finanspolitikk.
Advarsel om fondsfall og energisjokk
E24 melder at Stoltenberg tok opp risikoen under den årlige høringen i Stortingets finanskomité tirsdag, der forvaltningen av Oljefondet sto på dagsordenen. Finansministeren sier usikkerheten er blitt så stor at det er nødvendig å synliggjøre hvilke utslag en langvarig krise i Hormuzstredet kan få for både finansmarkedene og norsk økonomi.
Stoltenberg viser til beregninger som bygger på tilbakeslag tilsvarende tidligere oljekriser. I et slikt scenario kan det ta mer enn 11 år før internasjonale aksjemarkeder er tilbake på nivået før fallet, mens det kan ta enda lengre tid før Oljefondets verdi henter seg inn igjen.
Han understreker at staten fortsatt vil bruke oljepenger selv om fondet faller i verdi. Dermed blir det vanskeligere for nye olje- og gassinntekter å kompensere for et stort verdifall enn det var i tidligere perioder, fordi tilførselen nå utgjør en langt mindre andel av fondsverdien enn før.
Prisvekst og større press på norsk økonomi
Finansministeren viser også til scenarioer fra Det internasjonale pengefondet, IMF, der en langvarig konflikt og vedvarende høye oljepriser gir oljepris på 110 dollar fatet i 2026 og 127 dollar fatet i 2027. I det scenariet anslår IMF svakere global vekst og inflasjon på seks prosent, noe Stoltenberg sier også vil løfte prisveksten i Norge.Han peker på at Norge er en liten, åpen økonomi som importerer mye fra utlandet, og at dyrere energi og høyere priser internasjonalt derfor raskt merkes i norske butikker og husholdningsbudsjetter. Ifølge Stoltenberg viser den siste utviklingen i prisveksten i euroområdet, U.S., Storbritannia og Norge at uroen allerede slår inn bredt.
Oljefondets verdi er samtidig falt noe siden Iran-krigen startet. Ved nyttår var fondet verdt over 21.268 milliarder kroner, på det meste var nedgangen over 1.200 milliarder kroner, og tirsdag ligger verdien rundt 20.400 milliarder kroner. Stoltenberg sier utviklingen gjør det viktig å føre en ansvarlig finanspolitikk for å bevare handlingsrom dersom krisen varer lenger enn markedet har lagt til grunn.
I vår forrige artikkel om energisjokket etter Iran-krigen og risikoen i Hormuzstredet beskrev vi hvordan markedet kan undervurdere konsekvensene dersom stredet forblir stengt over tid. Vi pekte på at en vedvarende forstyrrelse kan gi oljemangel, presse olje- og drivstoffprisene kraftig opp og dermed forsterke inflasjonspresset og svekke global vekst.
Siste Lufthansa nyheter
- Forex
- Crypto