Morrow Batteries begjærer konkurs etter statslån på 1,5 milliarder kroner

Traders Union
Alle nyheter
Finansnyheter
Morrow Batteries konkurs etter statslån

Alle nyheter

Toppsaker

Redaktørens valg

Aksjer

Kryptovaluta

Økonomi

Valutaer

Råvarer

Markedsstemmer

Ciaran Ryan

06.05.2026

Morrow Batteries begjærer konkurs etter statslån på 1,5 milliarder kroner — Morrow Batteries konkurs

Konkursen i Morrow Batteries setter over 200 arbeidsplasser i fare og kommer mindre enn to år etter åpningen av batterifabrikken i Arendal. Saken reiser samtidig nye spørsmål om statens rolle i finansieringen av ny industri etter at selskapet fikk 1,5 milliarder kroner i lån mot slutten av 2024.

Høydepunkter

Styret i Morrow Batteries begjærer konkurs etter statslån på totalt 1,5 milliarder kroner innvilget i desember 2024.
Næringsminister Cecilie Myrseth sier det er for tidlig å konkludere om statlig støtte var feil og at statens endelige tap avhenger av bobehandlingen.
Konkursen får politiske etterspill og kan påvirke fremtidig industripolitikk rundt bruk av offentlige midler i høyrisikoprosjekter innen batteri- og industrisatsinger.

Konkurs og politiske reaksjoner

E24 melder at styret i Morrow Batteries onsdag har begjært selskapet konkurs, sammen med datterselskapene Morrow Technologies AS og Morrow Industrialization Center AS. Beskjeden kommer etter at batteriselskapet i desember 2024 fikk samlet 1,5 milliarder kroner i lån fra statlige låneordninger.

Næringsminister Cecilie Myrseth sier til avisen at dagen er tung for dem som får beskjed om usikkerheten rundt jobbene sine. Hun mener det er for tidlig å konkludere med om støtten var feil, og sier at vilje til å ta risiko er nødvendig dersom Norge skal lykkes med å bygge ny industri.

Fremskrittspartiets leder Sylvi Listhaug sier partiet tidligere advarte mot støtten og omtaler saken som nok et «luftslott». Hun mener regjeringen må svare for kostnadene og at skattebetalerne bør få vite hva prosjektet til slutt har kostet.

Betydning for industripolitikken

Myrseth sier regjeringen ikke vurderer enkeltprosjekter direkte, men at eiere og virkemiddelapparatet har lagt til grunn at Morrow var et prosjekt det var verdt å satse på. Hun fastholder at målet i næringspolitikken er lønnsomhet, men understreker at risiko også kan gi negative utfall.

Ifølge næringsministeren skal privat kapital lede utviklingen av nye selskaper og industri, mens staten må ha verktøy for å støtte opp og stille krav. Hun vil ikke konkludere om statens endelige tap før bobehandlingen er avsluttet, og sier vurderingen av kostnadene først blir klar når prosessen i konkursboet er ferdig.

Konkursen rammer også et prosjekt som har hatt bred politisk støtte på Sørlandet og som har blitt løftet frem som et viktig industriløft for regionen. Saken kan derfor få betydning for debatten om hvordan Norge skal støtte fremtidige batteri- og industrisatsinger, og hvilke krav som bør stilles når offentlige midler brukes i høyrisikoprosjekter.

I vår tidligere omtale av Riksrevisjonens kritikk av ressursene til Politiets sikkerhetstjeneste (PST) skrev vi at Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité skjerpet presset for å få tidligere justisminister Emilie Enger Mehl til å møte i lukkede høringer. Vi viste også hvordan saken utløste varsel om ekstraordinære grep og innkalling av flere sentrale aktører for å avklare ansvar og beslutninger knyttet til departementets prioriteringer.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.

Likte du artikkelen?