Byggenæringen advarer mot å fjerne kompetansekrav i kampen mot arbeidslivskriminalitet
Debatten om billigere og raskere boligbygging får en ny dimensjon når forslag om å fjerne kompetansekrav i byggesaker kobles til risikoen for mer arbeidslivskriminalitet. Kritikken retter seg mot at et tiltak som skal senke kostnader, samtidig kan svekke en av tersklene som holder kriminelle aktører ute av byggenæringen.
Høydepunkter
- Byggenæringen advarer mot regjeringens forslag om å fjerne kompetansekrav, da dette kan øke arbeidslivskriminalitet og styrke kriminelle aktørers konkurransefortrinn.
- Økokrim og NTAES peker på at bransjer med lave etableringsbarrierer og svak kompetansekontroll er særlig utsatt for kriminelle nettverk med stråpersoner og identitetstyveri.
- Deregulering kan svekke seriøse håndverksbedrifter og gjøre kontrollarbeidet mindre effektivt, i strid med regjeringens egen strategi mot arbeidslivskriminalitet.
Forslaget setter kriminalitetsbekymring opp mot boligpolitikk
Som omtalt av E24, tar kronikken utgangspunkt i at kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran tidligere lovet hardere kamp mot kriminelle aktører i arbeidslivet, men nå får kritikk for å støtte politikk som kan gi dem større spillerom. Skribenten viser til at intensjonen bak forslaget er mer og billigere boligbygging, men hevder at den samfunnsmessige kostnaden kan bli høyere enn en eventuell innsparing i byggekostnader.Kronikken peker på at bygg- og anleggsnæringen over tid er blitt hardere rammet av grov og voksende arbeidslivskriminalitet, til tross for flere politiske virkemidler og et mer omfattende kontrollregime. Ifølge teksten er arbeidsintensive næringer med lave krav til formell kompetanse og lav etableringsterskel særlig utsatt.
Det vises til vurderinger fra Økokrim og Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter, NTAES, om at slike strukturer øker risikoen for arbeidslivskriminalitet og gir kriminelle aktører et betydelig konkurransefortrinn. Argumentet i kronikken er at kompetansekrav ikke eliminerer kriminalitet, men fungerer som en tydelig terskel mot nettverk som skjuler aktivitet gjennom lovlige selskapsformer, stråpersoner, identitetstyveri og manipulerte registre.
Konsekvenser for seriøse bedrifter og markedet
Kritikken fra byggenæringen er at en deregulering vil svekke vilkårene for seriøse, kompetansedrevne håndverksbedrifter samtidig som kontrollbyrden øker. Kronikken fremholder at Fair Play Bygg allerede arbeider med å avdekke, dokumentere og varsle om grov arbeidslivskriminalitet i samarbeid med offentlige etater, men at dette blir mindre effektivt uten klare inngangsreguleringer.Videre argumenteres det for at etterkontroll og straff er viktige tiltak, men utilstrekkelige dersom terskelen inn i markedet blir lavere. Poenget er at myndighetene da i større grad må reagere etter at skaden er skjedd, verdier er tatt ut og selskaper er avviklet og eventuelt gjenoppstår under nye navn.
Kronikken viser også til regjeringens egen handlingsplan mot arbeidslivskriminalitet, der arbeidstakere i yrker med lave formelle kompetansekrav beskrives som særlig utsatt for utnyttelse. På den bakgrunnen stiller skribenten spørsmål ved om forslaget om å fjerne kompetansekrav står i motstrid til regjeringens uttalte mål om å begrense handlingsrommet for kriminelle aktører i byggenæringen.
I vår tidligere omtale av regjeringens forslag om nullutslippskrav i offentlige bygg- og anleggsprosjekter skrev vi at tiltaket skulle kutte utslipp, samtidig som myndighetene vil øke byggetakten og dempe kostnadene. Vi belyste også kritikken fra bransjen om at generelle krav kan gi dyrere prosjekter og færre tilbydere i anbudene, mens regjeringen mener omstillingen kan gjøre sektoren mer robust og forutsigbar over tid.
Siste Law Enforcement nyheter
- Forex
- Crypto