EU skjerper presset på Norge over EØS-etterslep

EU skjerper presset på Norge over EØS-etterslep
EU skjerper EØS-presset

EU-kommisjonen øker presset på Norge og de øvrige EØS-landene fordi treg innføring av EU-regelverk får større betydning når unionen samtidig strammer inn sine egne tidsplaner. Det økende etterslepet løfter risikoen for svakere markedsadgang, tapte støtteordninger og mindre handlingsrom i nye samarbeidsprosjekter.

Høydepunkter

  • EU-kommisjonen legger økt press på Norge med krav om raskere innføring av EØS-rettsakter, etterslepet er nå på 565 rettsakter.
  • Over 40 nye EU-lovpakker skal være vedtatt innen utgangen av 2027, noe som skjerper tidsplanen og kravene til EØS-landene.
  • Sen innføring av regelverk som nullutslippsindustri-loven og råmaterialforskriften gjør at norsk industri risikerer å stå utenfor EUs støtteordninger og beskyttelse.

Skjerpet tidsplan øker presset

Som NTB rapporterer, opplyser kilder i Brussel at EU-kommisjonen har skrudd presset betydelig opp og gjør etterslepet i EØS til første punkt i møter, uavhengig av tema. Kildene sier budskapet fra offisielle møter er at sen innføring av relevante rettsakter ikke lenger blir godtatt.

Bakgrunnen er at EU-kommisjonen, Rådet og Europaparlamentet i slutten av april blir enige om et veikart for en lang rekke lovforslag. Mer enn 40 lovpakker og initiativer skal etter planen være ferdig forhandlet og vedtatt innen utgangen av 2027, noe som også øker presset på EØS-landene til å følge opp raskere.

Utenriksminister Espen Barth Eide bekrefter delvis bildet i sin EU/EØS-politiske redegjørelse i forrige uke. Han sier til NTB at det blir stadig dyrere for Norge ikke å få ned etterslepet, mens Stortinget tirsdag skal debattere redegjørelsen.

Gjennom EØS-avtalen er Norge, Island og Liechtenstein forpliktet til å innføre nye EU-regler så nær vedtakstidspunktet som mulig for å sikre lik konkurranse i det indre markedet. Likevel ligger mange rettsakter på vent i årevis, og etterslepet er nå på 565 rettsakter, ifølge opplysningene i saken.

Økt risiko for norsk konkurransekraft

Kildene i Brussel sier EU nå bruker en skarpere tone, særlig på handelsområdet, og advarer om at Norge i større grad kan bli behandlet som et tredjeland. De peker blant annet på risikoen for flere saker der norsk industri havner utenfor EUs beskyttelses- eller støtteordninger, slik som i den omtalte saken om jernlegeringer.

Blant regelverkene som fortsatt står i kø, er fem energidirektiver, lovene for nullutslippsindustri, kritiske råmaterialer og EUs digitale tjenestedirektiv. At Norge ikke har innført nullutslippsindustri-loven og råmaterialregelverket, hindrer også adgang til viktige støtteordninger, noe som kan svekke norsk konkurransekraft.

Leder for NHOs Brussel-kontor, Anne-Line Kaxrud, sier til NTB at det ofte blir glemt at felles regelverk med europeiske partnere er positivt for Norge og norsk konkurransekraft. Ifølge kildene straffer sendrektigheten seg allerede ved at EU sier nei når Norge søker mer samarbeid på nye områder.

Som eksempler trekkes EUs helseunion og satellittsamarbeid fram, der Norge i flere år arbeider for å få delta uten å ha fått innpass. I et intervju tirsdag advarer EPP-leder Manfred Weber også Norge mot å tro at landet kan få alle fordelene utenfor EU, og understreker at det å stå utenfor medlemskap har ulemper.

I vår tidligere omtale av Statkrafts investeringsplaner for norsk kraftproduksjon skrev vi at selskapet vil investere 80 milliarder kroner de neste ti årene, med hovedtyngden i vannkraft og en betydelig opptrapping av vindkraft. Vi pekte på at løftet skal modernisere aldrende anlegg, styrke forsyningssikkerheten og gi mer tilgjengelig kraft i perioder med høy etterspørsel, med ringvirkninger for norsk leverandørindustri.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.