Washington øker presset mot Cuba med drapstiltale mot Raul Castro

Traders Union
Alle nyheter
Finansnyheter
Washington øker presset mot Cuba

Alle nyheter

Toppsaker

Redaktørens valg

Kryptonyheter

Finansnyheter

Valutaer

Markedsstemmer

Nyheter fra tilsynsmyndighetene

Eugene Komchuk

22.05.2026

Washington øker presset mot Cuba med drapstiltale mot Raul Castro — USA ønsker regimeskifte på Cuba

Det amerikanske justisdepartementet offentliggjorde onsdag en tiltale mot tidligere cubansk president Raul Castro. Han ble siktet for drap i forbindelse med en hendelse i 1996, der cubanske militærstyrker skjøt ned to fly.

Denne artikkelen ble oversatt fra originalen. Les den opprinnelige versjonen av vår korrespondent her.

I følge CNBC kom avgjørelsen 20. mai – en symbolsk viktig dato som regnes som den offisielle fødselsdagen til Republikken Cuba. Tiltalen markerer en av de kraftigste opptrappingene i spenningen mellom Washington og Havana i nyere tid.

FBI-direktør Kash Patel kalte tiltalen mot Castro og fem andre personer «et viktig steg mot ansvarliggjøring». Tiltalen inngår i en bredere strategi fra president Donald Trump rettet mot regimeskifte på Cuba. Dette har allerede inkludert strengere økonomiske sanksjoner og forsøk siden januar på å innføre en oljeblokkade mot øya.

Presset har forverret den økonomiske krisen og ført Cuba inn i det som kan være den alvorligste prøvelsen siden Sovjetunionens fall. Cubas energiminister Vicente de la O Levy sa forrige uke at øya har gått tom for olje og diesel, og beskrev situasjonen som «ekstremt spent».

På denne bakgrunnen har enkelte cubanske tjenestemenn de siste ukene advart om risikoen for mulig amerikansk militær intervensjon.

Situasjonen kompliseres ytterligere av medieoppslag om at Cuba angivelig bygger opp et arsenal av militære droner fra Russland og Iran, som potensielt kan brukes mot amerikanske mål. Samtidig rapporteres det at Trump-administrasjonen gjennomfører etterretningsflyvninger utenfor Cubas kyst – et mønster som minner om scenarioene som gikk forut for amerikanske militæroperasjoner i Venezuela og Iran.

Antoni Kapcia, professor i latinamerikansk historie ved University of Nottingham, sier han tviler på at Washington seriøst vurderer direkte militæraksjon mot Cuba. Ifølge ham har den cubanske staten derimot alltid tatt den militære trusselen fra USA på alvor og forberedt seg på et slikt scenario.

Kapcia påpeker at Pentagon lenge har antatt at en militæroperasjon mot Cuba kan føre til uakseptabelt høye tap blant amerikanske soldater. Etter hans mening forklarer dette inkonsekvensen i USAs politikk: fra hemmelige forhandlinger til trusler om umiddelbar handling.

Eksperten la til at Trump foreløpig satser åpent på økonomisk kvelning av det cubanske systemet. En slik tilnærming er billigere enn krig og gjør allerede livet enda vanskeligere for vanlige cubanere.

Hva skjer videre med Cuba

Cubas president Miguel Díaz-Canel avviste onsdag tiltalen mot Raul Castro. På sosiale medier kalte han det et politisk spill uten rettslig grunnlag, og sa at Washington bruker slike grep for å rettferdiggjøre mulig militær aggresjon mot Cuba.

Trump har tidligere snakket om muligheten for en «vennlig overtakelse» av Cuba og sagt at Det hvite hus kan rette oppmerksomheten mot Havana etter krigen med Iran. Han hevdet også at han kunne gjøre hva han ville med Cuba og antydet at han ville ha «æren» av å «ta Cuba».

Robert Munks, leder for Amerika-forskning i Verisk Maplecroft, mener Trump-administrasjonens eksakte hensikter fortsatt er uklare. Ifølge ham peker Washingtons nåværende holdning mindre mot umiddelbar direkte intervensjon og mer mot et forsøk på å la presset gjøre jobben.

Den største eksistensielle risikoen for Cuba, sier Munks, er ikke utenlandsk intervensjon, men om staten klarer å «holde lysene på lenge nok» til å beholde kontrollen.

Han påpeker at sikkerhetsstyrkene sannsynligvis vil klare å dempe uro på kort sikt. Men ytterligere strømbrudd kan forverre mat- og vannmangel, og skape risiko for alvorlig ustabilitet.

Munks la til at den forverrede humanitære krisen forblir et usikkerhetsmoment som kan tvinge begge parter til å improvisere. Han forventer mer hjelp fra land i regionen som Mexico og Uruguay, men understreker at den amerikanske blokaden fortsatt vil prege hverdagen til vanlige cubanere.

Konsekvenser av Cuba-konflikten

Situasjonen på Cuba vil neppe direkte endre det globale markedet, men kan øke investorenes nervøsitet rundt geopolitiske risikoer. Hvis USAs press fortsetter å øke, vil markedene først og fremst følge med på mulige forstyrrelser i drivstofforsyningen, en migrasjonskrise, strengere sanksjoner og reaksjonen fra land i regionen. De mest følsomme områdene kan bli oljemarkedet, latinamerikanske fremvoksende markedsaktiva og selskaper knyttet til logistikk, turisme og regional handel.

For investorer er Cuba mindre viktig som en selvstendig økonomisk aktør enn som en potensiell kilde til ustabilitet nær USAs grenser. Ethvert tegn på militær opptrapping eller humanitær krise kan øke etterspørselen etter sikre aktiva, føre til økt forsiktighet i markedene og legge en risikopremie på latinamerikanske aktiva. Foreløpig ser imidlertid basisscenarioet ikke ut til å være en umiddelbar militæroperasjon, men snarere en videreføring av det økonomiske presset som gradvis vil forverre den innenlandske situasjonen og holde Cuba blant regionens geopolitiske risikofaktorer.

Til orientering har det amerikanske utenriksdepartementet nylig utvidet sanksjonene mot Cuba.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.

Likte du artikkelen?