Nato varsles om mulige U.S.-kutt i alliansen, Europa presses til større forsvarsansvar

Traders Union
Alle nyheter
Finansnyheter
Nato varsler U.S.-kutt

Alle nyheter

Toppsaker

Redaktørens valg

Aksjer

Kryptovaluta

Økonomi

Valutaer

Råvarer

Markedsstemmer

Dan Blystone

27.05.2026

Nato varsles om mulige U.S.-kutt i alliansen, Europa presses til større forsvarsansvar — Europa må bære mer

Europa forberedes på en ny fase i Nato der egne land må bære en større del av forsvarsbyrden dersom U.S. reduserer sine militære bidrag til alliansen. Utviklingen løfter risikoen for kapasitetsgap i avskrekkingen hvis nedtrappingen skjer raskere enn europeiske land rekker å bygge opp erstatninger.

Høydepunkter

Nato-landene informert bak lukkede dører i Brussel om at U.S. vil redusere tilgjengelige kampfly, krigsskip og tankfly til alliansen.
Forskerne Karsten Friis og Marianne Riddervold understreker at usikker nedtrappingshastighet fra U.S. gir risiko for svekket avskrekking før Europa bygger kapasitet.
Nato-sjef Mark Rutte og Espen Barth Eide krever at Europa styrker etterretning, lufttankingskapasitet og presisjonsild i alliansens nye fase med økt europeisk ansvar.

Planlagt nedtrapping og tidsrisiko

Der Spiegel melder at Nato-landene bak lukkede dører i Brussel er blitt informert om at U.S. planlegger betydelige kutt i sine militære bidrag til alliansen. Ifølge opplysningene gjelder det færre tilgjengelige kampfly, krigsskip og tankfly dersom en krisesituasjon skulle oppstå.

Karsten Friis, forsker 1 i Forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar ved NUPI, sier til Dagbladet at det som omtales som et «Nato 3.0» er på vei mot å bli realitet, med et Europa som må ta langt større ansvar enn i dag. Han peker på at hovedspørsmålet er hvor raskt U.S. eventuelt trekker ned bidraget, og om Europa rekker å fylle tomrommet før alliansens avskrekking svekkes.

Friis sier Nato så langt håndterer prosessen ryddig gjennom egne forsvarsplaner, men advarer mot usikkerheten rundt president Donald Trumps vilje til å vente. Samtidig understreker han at amerikanske styrker og materiell fortsatt kan flyttes tilbake til Europa ved behov, så lenge det ikke oppstår samtidige konflikter i Stillehavet og Europa.

Større europeisk ansvar og sikkerhetseffekt

Marianne Riddervold, forsker 1 ved Arena ved Universitetet i Oslo og NUPI, sier utviklingen ikke kommer som en stor overraskelse. Hun framhever at spørsmålet ikke er om U.S. reduserer sitt nærvær i Europa, men hvor mye, hvor raskt og hvor koordinert nedtrappingen skjer.

Riddervold sier det er positivt dersom Nato-landene er varslet på forhånd, fordi europeiske land da får tid til å bygge egen kapasitet og styrke evnen til å forsvare seg selv og avskrekke Russland. Hun legger til at fysisk amerikansk tilstedeværelse i Europa også har en viktig psykologisk effekt, og at en kraftig nedtrapping derfor vil være positiv for Russland og negativ for Ukraina.

Både Riddervold og Friis mener dette er enda et signal om at Europa må ta større ansvar for egen sikkerhet. Nato-sjef Mark Rutte og utenriksminister Espen Barth Eide peker også på at alliansen går inn i en ny fase, der Europa må styrke kritiske kapasiteter som etterretning, lufttankingskapasitet og presisjonsild, samtidig som en eventuell omlegging må skje synkronisert og over tid.

I vår tidligere omtale av forhandlingene om langtidsplanen for Forsvaret beskrev vi hvordan Stortinget utsatte fristen for et forlik etter fortsatt uenighet om regjeringens foreslåtte endringer. Vi pekte på at målet likevel var å samle et bredt flertall, fordi utfallet kan få stor betydning for den videre politiske oppslutningen om norsk forsvarspolitikk.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.

Likte du artikkelen?