Norges batterisatsing settes under press etter Morrow-konkursen
Debatten om Morrow-konkursen utvikler seg til å handle om langt mer enn ett batteriselskap og lokale arbeidsplasser i Arendal. Striden berører også Norges industripolitikk, forholdet til EU og spørsmålet om hvordan landet skal bidra til europeisk forsvars- og beredskapskapasitet.
Høydepunkter
- Morrow-konkursen setter Norges strategiske batterisatsing under press og belyser risiko for tap av kritisk industriell kapasitet.
- Flere bud på Morrow innebærer demontering og utflytting av teknologi og kompetanse, noe som kan svekke Norges fremtidige industrielle muligheter.
- EU lanserte Battery Booster-ordningen med inntil 1,5 milliarder euro i rentefrie lån til batteriprosjekter, med styrket produksjonsstøtte og innkjøpskrav fra 2028.
Morrow-saken løftes til et strategisk industrispørsmål
Som omtalt av E24 argumenterer kronikkforfatteren for at Morrow-konkursen ikke først og fremst viser feilslått bruk av skattepenger, men et tap av tro på en strategisk norsk batterisatsing. Han knytter saken til regjeringens egne advarsler om en farligere verden og mener håndteringen står i kontrast til behovet for å bygge nasjonal motstandskraft og kritisk industriell kapasitet.Teksten viser til at statsminister Jonas Gahr Støre omtalte Morrow-fabrikken ved åpningen i 2024 som et konkret resultat av den grønne alliansen mellom Norge og EU. Forfatteren mener derfor at utviklingen i selskapet også må ses i sammenheng med Norges rolle i samarbeidet om energi, batterier og råvarer, og ikke reduseres til et spørsmål om ordinær konkursbehandling.
Kronikken peker også på opplysninger om at Morrow skal ha inngått en avtale med ThyssenKrupp Marine Systems, som bygger ubåter og marinefartøy for Tyskland og andre NATO-land. Ifølge forfatteren gir slike avtaler både inntekter, kvalitetsstempel og adgang til en europeisk forsvarsindustri i vekst, samtidig som selskapets LFP-batterier og teknologi for hurtiglading, lang levetid og lavere brannrisiko beskrives som relevant for forsvar og kritisk infrastruktur.
EU-støtte og eierskap får betydning for Norge
Forfatteren hevder at flere bud på Morrow ser ut til å være basert på demontering og utflytting av virksomheten, noe som kan gi høy pris i konkursboet, men samtidig flytte teknologi, kompetanse og fremtidige muligheter ut av Norge. Han mener staten bør gi Innovasjon Norge større handlingsrom i forhandlingene for å få inn langsiktige industrielle eiere som vil bygge videre i Norge.Samtidig trekkes EUs industripolitikk frem som en tydelig kontrast til den norske håndteringen. Kronikken viser til at EU forrige uke lanserte Battery Booster-ordningen med inntil 1,5 milliarder euro i rentefrie lån til europeiske batteriprosjekter, og at unionen fra 2028 planlegger produksjonsstøtte til battericeller samt sterkere krav i offentlige innkjøp som skal favorisere europeiske batterier.
Med henvisning til uttalelser fra Peter Handley, tidligere toppbyråkrat i EU-kommisjonen, argumenterer forfatteren for at Europa fortsatt satser tungt på batterier og ikke har råd til å miste kapasitet som også kan brukes til forsvarsformål. Avslutningsvis stiller han spørsmålet om Norge vil nøye seg med å eksportere olje og gass, eller om landet fortsatt ønsker å levere den batterikapasiteten Europa etterspør.
I vår tidligere omtale av skattegrep for et sterkere investeringsklima belyste vi hvordan Norge møter tøffere konkurranse om kapital, gründere og investeringer i Norden. Vi viste til argumentet om at formuesskatten, sammen med nivået på utbytteskatten og utformingen av exit-skatten, kan svekke privat eierskap og kapitaltilgang til vekstbedrifter. Poenget var at mer forutsigbare og konkurransedyktige rammevilkår kan være avgjørende for å holde investeringer og strategisk kompetanse i Norge.
Siste Norway nyheter
- Forex
- Crypto