Arendal ber staten gripe inn for å holde Morrow-anlegg i Norge

Arendal ber staten gripe inn for å holde Morrow-anlegg i Norge
Arendal krever norsk eierskap

Etter konkursen i Morrow Batteries tidligere i mai øker presset på regjeringen for å påvirke salgsprosessen rundt batterifabrikken i Arendal. Fungerende ordfører Inger Brokka de Ruiter mener staten må vektlegge norsk eierskap og beredskap høyere enn høyest mulig bud.

Høydepunkter

  • Arendals fungerende ordfører Inger Brokka de Ruiter ber statsminister Jonas Gahr Støre instruere Innovasjon Norge i Morrow-konkursens budrunde for å sikre norsk eierskap.
  • Morrow Batteries gikk konkurs med 2,2 milliarder kroner i gjeld, hvorav én milliard kroner er fra staten via Innovasjon Norge, og flere investorer viser internasjonal interesse.
  • Staten har totalt bidratt med 1,5 milliarder kroner i lån og 202 millioner kroner i tilskudd, men regjeringen avviser politisk inngripen og overlater avgjørelsen til Innovasjon Norge.

Politisk press om norsk eierskap

Som Aftenposten rapporterer, ber fungerende ordfører i Arendal, Inger Brokka de Ruiter fra SV, statsminister Jonas Gahr Støre om å instruere Innovasjon Norge i budrunden etter Morrow-konkursen. Hun sier det vil være «direkte pinlig» dersom selskapet blir solgt stykkevis og delt, og mener staten må sikre at virksomheten blir værende i Norge, eventuelt i samarbeid med europeiske land.

Morrow Batteries i Arendal gikk konkurs i starten av mai med en gjeld på 2,2 milliarder kroner. Staten er største kreditor med én milliard kroner gjennom Innovasjon Norge, mens private investorer, kommunen og andre som tok risiko, ifølge de Ruiter står i fare for å sitte igjen med tap dersom boet deles opp.

Hun viser til at konkurser må påregnes, men advarer mot at et høykompetansemiljø blir demontert og solgt i deler. Ifølge bostyrer Lars Christian Bohne finnes det flere interessenter for boet, både store industrielle aktører og oppkjøpsselskaper, med interesse fra Europa, Asia og Amerika.

Beredskap og industripolitikk i sentrum

De Ruiter argumenterer for at saken ikke bare gjelder det grønne skiftet, men også forsvar, beredskap og sikkerhet. Hun mener batterifabrikken representerer kritisk infrastruktur og krever at Innovasjon Norge må kunne akseptere et lavere bud dersom det er nødvendig for å sikre norsk eierskap og langsiktige nasjonale interesser.

Hun advarer om at det høyeste budet kan komme fra investorer som ønsker å demontere fabrikken og selge delene ut av landet. I hennes vurdering handler saken derfor ikke først og fremst om maksimal økonomisk tilbakebetaling, men om hvilket handlingsrom staten gir Innovasjon Norge i valget mellom ulike bud.

Konkursen kommer mindre enn to år etter at Jonas Gahr Støre åpnet batterifabrikken i august 2024. I desember 2024 ble det kjent at selskapet hadde fått totalt 1,5 milliarder kroner i lån fra statlige låneordninger, mens finansieringen ellers omfatter om lag 3,3 milliarder kroner i egenkapital fra aksjonærer, over 500 millioner kroner i aksjonærlån og lånegarantier, 202 millioner kroner i tilskudd og 542 millioner kroner investert av Siva i fabrikkbygget.

Statssekretær Vegard Grøslie Wennesland i Næringsdepartementet sier at Innovasjon Norge må gjøre uavhengige vurderinger og beslutninger i enkeltsaker, også i samarbeidet med bostyrer og andre interessenter. Innovasjon Norge har ikke kommentert saken.

I vår tidligere omtale av Stortingets vedtak om å åpne for salg av Haugesund lufthavn Karmøy skrev vi at et bredt flertall sa ja til privatsalg, men kun innenfor tydelige statlige rammer. Blant kravene var minst 35 prosent offentlig eierskap, statlig forkjøpsrett og at Avinor overtar dersom vilkårene ikke oppfylles.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.