Stortinget vil utrede tidligere vindavgift til vertskommuner i Norge
Et flertall på Stortinget vil utrede en ordning som kan gi vertskommuner for vindkraft inntekter tidligere i prosjektløpet enn i dag. Grepet er ment å styrke lokale økonomiske insentiver i en periode der utbyggingen av ny fornybar kraft går sakte i Norge.
Høydepunkter
- Et flertall på Stortinget ber regjeringen utrede forskuddsutbetaling av produksjonsavgift fra vindkraft til vertskommuner for å lette nye prosjekter.
- MDG har foreslått en preproduksjonsavgift til vertskommunene på 0,7 øre per kilowattime, mens dagens produksjonsavgift ligger på 2,42 øre per kilowattime.
- Norge har ifølge Miljødirektoratet behov for 55–96 TWh ny kraft innen 2050, men det bygges for tiden ut lite ny kraft på tross av et nasjonalt mål på 40 TWh innen 2030.
Tidligere utbetaling skal vurderes
Aftenposten skriver at et flertall på Stortinget ber regjeringen utrede en ordning der kommuner kan få utbetalt produksjonsavgift fra vindkraft på forskudd, enten fra investeringsbeslutning eller fra byggestart.
Flertallet består av Arbeiderpartiet, Høyre, MDG og Venstre, som samlet har 89 mandater. Med en slik modell vil kommunene få inntekter tidligere enn etter dagens ordning, noe flere partier mener kan gjøre det lettere å si ja til nye prosjekter.
MDGs Frøya Skjold Sjursæther sier det er viktig at kommunene i større grad ser hva de får igjen for å åpne for vindkraft. Hun peker også på behovet for utbygging i allerede utbygde områder og tiltak knyttet til økologisk kompensasjon og naturregnskap. MDG har selv foreslått en preproduksjonsavgift til vertskommunene på 0,7 øre per kilowattime av forventet produksjon, og Landssammenslutninga av norske vindkraftkommuner har også ønsket en slik avgift.
Arbeiderpartiets Torbjørn Vereide sier raskere inntekter kan gi kommunene bedre grunnlag for å vurdere lokale konsekvenser for blant annet eldreomsorg og skole. Venstres Grunde Almeland omtaler grepet som ett av flere viktige tiltak, og peker på at kostnadene ved energiutbygging kommer tidlig, mens inntektene ofte lar vente på seg.
Lav kraftutbygging øker presset
Forslaget kommer mens behovet for mer kraft står sentralt i norsk energi- og industripolitikk. Høyres Aleksander Stokkebø sier lokalsamfunn bør sitte igjen med tydelige ringvirkninger og kompensasjon for ulempene, og tar også til orde for å utrede bedre ordninger for berørte naboer.Partiene knytter samtidig vindkraftspørsmålet til naturhensyn. Høyre viser til bedre kartlegging av grå arealer, mens flere av partiene vil se nærmere på naturregnskap og økologisk kompensasjon for å forbedre beslutningsgrunnlaget.
I 2023 foreslo Energikommisjonen et mål om 40 TWh ny kraft innen 2030, men det bygges for tiden ut lite ny kraft. Miljødirektoratet har anslått at Norge trenger mellom 55 og 96 TWh mer kraft innen 2050 bare for å gjennomføre tiltakene som trengs for å nå klimamålene.
Den eksisterende produksjonsavgiften for vindkraft er oppgitt til 2,42 øre per kilowattime. Den samlede avgiften i fjor var nær 332 millioner kroner.
I vår tidligere omtale av datasentre som et stadig mer omstridt investeringsspor i Norge beskrev vi hvordan raskt økende etterspørsel etter nettkapasitet kan skjerpe kampen om kraft og areal. Vi pekte på at bekymringer om naturinngrep, strømpriser og begrensede lokale ringvirkninger kan utløse politisk og lokal motstand – på samme måte som landbasert vindkraft har opplevd.
Siste Vestas nyheter
- Forex
- Crypto