Stortinget foreslås å heve lønningene i tråd med frontfaget

Traders Union
Alle nyheter
Finansnyheter
Stortinget foreslår lønnsøkning

Alle nyheter

Toppsaker

Redaktørens valg

Kryptonyheter

Finansnyheter

Valutaer

Markedsstemmer

Nyheter fra tilsynsmyndighetene

Sholanke Dele

1 time siden

Stortinget foreslås å heve lønningene i tråd med frontfaget — Stortinget foreslår lønnsøkning

Stortingets godtgjøringsutvalg foreslår å øke godtgjørelsen til stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og statsministeren med 4,4 prosent. Forslaget gir en årslønn på 1 272 209 kroner for representanter og skal etter planen behandles i Stortinget før sommeren.

Høydepunkter

Stortingets godtgjøringsutvalg foreslår nye årslønninger: stortingsrepresentanter 1 272 209 kroner, regjeringsmedlemmer 1 815 703 kroner, statsministeren 2 234 978 kroner.
Lønnsøkningen følger frontfaget med en vekst på 4,4 prosent, tilsvarende 57 232 kroner for representanter og 100 544 kroner for statsministeren.
SV og Rødt varsler politisk motstand mot lønnsveksten, med forslag fra SV om å redusere stortingslønnen med rundt 200 000 kroner.

Forslag om nye satser før sommeren

Som rapportert av Dagbladet, har Stortingets godtgjøringsutvalg lagt fram sin innstilling for nye lønnssatser til folkevalgte og regjeringsmedlemmer. Forslaget innebærer at stortingsrepresentanter får 1 272 209 kroner i året, mens regjeringsmedlemmer får 1 815 703 kroner og statsministeren 2 234 978 kroner.

Økningen følger frontfaget og tilsvarer 4,4 prosent. I kroner betyr det en lønnsvekst på 57 232 kroner for stortingsrepresentanter, 81 683 kroner for regjeringsmedlemmer og 100 544 kroner for statsministeren.

Innstillingen skal stemmes over i Stortinget før sommeren. Slike lønnsendringer blir nesten alltid vedtatt uten merknader, ifølge omtalen av saken.

Politisk motstand mot lønnsveksten

SVs Ingrid Fiskaa sier i sine kommentarer til forslaget at det er problematisk at stortingsrepresentanter trekker fra i lønn. Hun foreslår et system der stortingsrepresentantenes lønn settes til niprosentdesilen året før, slik at representantene ikke ligger blant de ti prosent best betalte i landet.

Et slikt opplegg ville i praksis redusert stortingslønnen med rundt 200 000 kroner, statsrådslønnen med rundt 400 000 kroner og statsministerlønnen med rundt 500 000 kroner.

Rødt varsler også protest mot forslaget. Partileder Marie Sneve Martinussen kaller økningen «kvalm» og sier partiet flere ganger har fremmet forslag om kutt, frys og andre tiltak for å begrense politikernes lønnsutvikling, men at de øvrige partiene har stemt imot.

I vår tidligere sak om Riksrevisjonens gjennomgang av effektiv ressursbruk i offentlig sektor skrev vi at mange statlige virksomheter har svake insentiver til å foreslå innsparinger, noe som kan svekke statens evne til å prioritere når utgiftene øker. Vi pekte også på advarsler om økende ubalanse i statsbudsjettet fra rundt 2030, og at bedre styring, datagrunnlag og tidlige prioriteringer kan redusere behovet for framtidige kutt.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.

Likte du artikkelen?