Økende utgifter til helse, pensjon og forsvar skjerper presset på prioriteringene i statsbudsjettet. En ny undersøkelse viser at mange statlige virksomheter i liten grad har insentiver til å foreslå kutt og sparing, noe Riksrevisjonen mener svekker effektiv ressursbruk.
Høydepunkter
- Nær to tredjedeler av statlige virksomheter rapporterer manglende insentiver for kutt og sparing i statsbudsjettprosessen, ifølge Riksrevisjonen.
- Riksrevisjonen vurderer departementenes informasjon om effektiv ressursbruk som utilstrekkelig og peker på behov for mer systematisk og digitalisert datainnhenting.
- Ifølge Perspektivmeldingen 2024 ventes et årlig statsbudsjettgap som øker med syv milliarder kroner etter 2030, med behov for effektivisering eller alternative finansieringskilder.
Budsjettprosessen mangler tydelige kuttinsentiver
Som omtalt av Riksrevisjonen i en melding, sier nær to tredjedeler av statlige virksomheter at de i liten grad har insentiver til å fremme forslag om sparing og kutt i arbeidet med statsbudsjettet. Kontrollorganet vurderer myndighetenes arbeid med å sikre effektiv ressursbruk i offentlig sektor som «ikke tilfredsstillende», den mildeste formen for kritikk fra Riksrevisjonen.Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen sier at staten neppe kommer utenom kutt i andre deler av budsjettet dersom økte kostnader til helsetjenester, pensjoner og forsvar skal håndteres. Han kaller det et problem at så mange virksomheter mangler motivasjon til å foreslå innsparinger, samtidig som han understreker at mange også driver effektiviseringsarbeid.
Riksrevisjonen peker på at beslutningsgrunnlaget inn i budsjettprosessen har forbedringspotensial. Manglende tydelige føringer tidlig i prosessen kan gjøre det vanskelig å gjennomføre helhetlige og langsiktige prioriteringer, og dagens ordninger kan bli videreført uten at det vurderes om midlene burde vært brukt annerledes.
Digitalisering og strammere prioriteringer skal øke handlingsrommet
Undersøkelsen viser også at departementene mangler systematisk informasjon om hvorvidt ressursene på deres ansvarsområder blir brukt effektivt. Arbeidet med å fremskaffe, standardisere og tilgjengeliggjøre data om effektiv ressursbruk i staten har pågått lenge, men er fortsatt ikke godt nok tilrettelagt.Riksrevisjonen mener digitalisering og forvaltningsutvikling er sentrale virkemidler for å effektivisere offentlig sektor, men at gevinstene er krevende å realisere. Flere statlige virksomheter lar være å gjennomføre større effektiviseringstiltak fordi de mangler økonomisk handlingsrom på kort sikt, og kontrollorganet anbefaler derfor regjeringen å legge bedre til rette for bruk av eksisterende finansieringsordninger.
Bakgrunnen er et mer krevende bilde for statsfinansene etter 2030. I Perspektivmeldingen 2024 skrev regjeringen at ubalansen mellom veksten i inntekter og utgifter i de årlige statsbudsjettene øker fra rundt 2030, og at staten for hvert år etter dette vil mangle syv milliarder kroner mer for å dekke gapet. Riksrevisjonen peker på at lavere utgifter, høyere inntekter eller økte uttak fra Statens pensjonsfond utland kan bli nødvendige, men at bedre effektivisering i offentlig sektor kan øke handlingsrommet og redusere behovet for fremtidige kutt.
Vår tidligere omtale av Skattekommisjonens arbeid med en ny skattereform tok for seg forventningene i gründermiljøet om tydeligere insentiver for innovasjon. Der pekte vi på ønsket om lavere skatt på opsjoner og bedre vilkår for eierskap, samt advarsler om at formuesskatt og exitskatt kan svekke Norges evne til å beholde kapital og teknologitalent frem mot fristen 1. juli 2026.
Siste Excellence Trade nyheter
- Forex
- Crypto