Norges straffesakskjede preges av økende restanser og kapasitetsmangel

Traders Union
Alle nyheter
Finansnyheter
Straffesakskjede preget av restanser

Alle nyheter

Toppsaker

Redaktørens valg

Kryptonyheter

Finansnyheter

Valutaer

Markedsstemmer

Nyheter fra tilsynsmyndighetene

Dan Blystone

23 timer siden

Norges straffesakskjede preges av økende restanser og kapasitetsmangel — Økende press på straffesaker

Lang saksbehandlingstid i alvorlige straffesaker skaper økende press på politi, påtalemyndighet og domstoler i Norge. Forsvarere, bistandsadvokater og politijurister beskriver en situasjon der saker blir liggende i årevis, samtidig som tusenvis av ferdig etterforskede saker venter på avgjørelse.

Høydepunkter

17.000 ferdig etterforskede saker venter på påtaleavgjørelse ved årsskiftet, noe som presser kapasiteten i politiet og rettsvesenet ytterligere.
1.100 påtalejurister vil i 2025 håndtere 350.000 anmeldelser i tillegg til restansene, mens det anslås at 200–300 millioner kroner trengs for å behandle etterslep på ett år.
Regjeringen foreslår 40 millioner kroner ekstra til påtalemyndigheten i revidert nasjonalbudsjett for å øke etterforskningskapasiteten og få flere saker til retten.

Kapasitetspress i hele straffesakskjeden

Som omtalt av Dagbladet sier advokat Paal Berg Helland at alvorlige straffesaker, blant annet drap, narkotika og seksuelle overgrep, bruker svært lang tid gjennom systemet. Han peker på at det settes inn ressurser i starten av sakene, men at framdriften deretter stopper opp, blant annet når prøver skal til rettsmedisin og Kripos.

Helland, som har arbeidet som strafferettsadvokat i 30 år og tidligere var statsadvokat, sier han har sedelighetssaker som er nesten fire år gamle uten avgjørelse. Han mener forsinkelsene rammer både fornærmede, som kan møte gjerningspersonen i det offentlige rom mens saken pågår, og siktede, som ikke kommer videre mens de venter på avklaring.

Han peker også på høy turnover i politiet, der etterforskere forsvinner til bedre betalte jobber og nye ansatte må sette seg inn i sakene på nytt. Ifølge Helland tar det også for lang tid før sakene blir berammet i domstolene, og han stiller spørsmål ved rettssikkerheten både for fornærmede og anmeldte.

Advokat John Christian Elden sier til avisen at nesten halvparten av sakene han har ført i Høyesterett har fått merkelapper knyttet til for lang saksbehandlingstid eller brudd på menneskerettighetene. Han mener en sentral årsak er at politiet i straffesakskjeden ikke har bindende tidsfrister å forholde seg til under etterforskningen.

17.000 saker venter på påtaleavgjørelse

Presset beskrives også fra politiets egne organisasjoner. Da Dagbladet snakket med forbundsleder Unn Alma Skatvold i Politiets Fellesforbund i mai, sa hun at politiet har for få etterforskere samtidig som sakene blir mer alvorlige, omfattende og teknisk krevende.

Marianne Børseth Steensby, leder for Politijuristene, opplyser at 17.000 ferdig etterforskede saker ved årsskiftet venter på ledig påtalejurist. Hun sier dette kommer i tillegg til nye anmeldelser hver dag, og at den samlede belastningen er for stor per påtalejurist.

Ifølge Steensby behandler 1.100 påtalejurister en saksmengde på 350.000 anmeldelser i 2025, i tillegg til restansene. Hun sier politiet så langt heller ikke har hatt råd til å ta i bruk KI-verktøy som kan effektivisere arbeidet.

Steensby anslår at det vil koste 200 til 300 millioner kroner å få de 17.000 ventende straffesakene ferdigbehandlet i løpet av ett år. Hun mener en raskere avklaring vil gi betydelig samfunnsgevinst ved å redusere belastningen for siktede, fornærmede og vitner, hvor flere opplever sykmelding mens saken blir stående uavklart.

Statssekretær Joakim Øren i Justisdepartementet sier regjeringen de siste årene har styrket politiet og påtalemyndigheten med betydelige ressurser. Han viser til at regjeringen foreslår 40 millioner kroner mer til påtalemyndigheten i revidert nasjonalbudsjett, og sier dette skal gi mulighet til å etterforske flere saker og føre flere saker for retten.

I vår tidligere omtale av AI-rushet og risikoen for en mulig «AI-boble» pekte vi på at høye verdsettelser i AI-aksjer ikke nødvendigvis sier noe om den reelle nytten av teknologien. Vi skrev at norske virksomheter kan tape på å bruke et eventuelt børsfall som påskudd til å utsette praktisk KI-innføring, selv om konkrete anvendelser allerede kan gi effektivisering i blant annet dokumentflyt, rapportering og saksbehandling.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.

Likte du artikkelen?