Stortingets kontrollkomité krever svar om Melkøya og kraftplanene i Finnmark

Traders Union
Alle nyheter
Finansnyheter
Kontrollkomité om Finnmark-kraft

Alle nyheter

Toppsaker

Redaktørens valg

Kryptonyheter

Finansnyheter

Valutaer

Markedsstemmer

Nyheter fra tilsynsmyndighetene

Dan Blystone

6 timer siden

Stortingets kontrollkomité krever svar om Melkøya og kraftplanene i Finnmark — Komité krever kraft-svar

Striden om krafttilgangen i Finnmark skjerpes mens Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité ber energiminister Terje Aasland redegjøre for koblingen mellom Melkøya-elektrifiseringen og regjeringens kraftløfter. Saken retter også søkelyset mot om regjeringen i 2023 undervurderte advarsler om svak fremdrift i nye kraftprosjekter i regionen.

Høydepunkter

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité har sendt brev til energiminister Terje Aasland og krever avklaringer om sammenhengen mellom elektrifisering av Melkøya og regjeringens kraftløft i Finnmark.
Komiteen utfordrer regjeringens påstand om at Melkøya-elektrifiseringen og ny kraftproduksjon er uavhengige, og peker på at Melkøya-prosjektet krever over tre terawattimer årlig.
Statnett varslet i april at store industrikunder i Nord-Norge ikke får mer kraft fremover grunnet kapasitetsbegrensninger, mens Davvi vindkraftprosjektet nylig fikk avslag fra NVE.

Komiteen ber om avklaringer før fristen

E24 omtaler at kontroll- og konstitusjonskomiteen, etter initiativ fra Rødt, har sendt brev til energiminister Terje Aasland om kraftsituasjonen i Finnmark og forbindelsen mellom elektrifiseringen av Melkøya og regjeringens planer for økt kraftproduksjon i fylket.

Hege Bae Nyholt i kontroll- og konstitusjonskomiteen sier regjeringen fra starten koblet Melkøya tett til det den omtaler som industri- og kraftløftet i Finnmark. Hun mener regjeringen nå forsøker å tone ned denne sammenhengen, og kaller det lite troverdig.

Bakgrunnen er at regjeringen i 2023 ga Equinor tillatelse til å elektrifisere Melkøya for å kutte 850.000 tonn CO2-utslipp og forlenge levetiden ved anlegget. Samtidig lovet regjeringen et kraftløft som skulle sikre Finnmark like mye kraft som prosjektet trengte, mens Melkøya-prosjektet var ventet å bruke over tre terawattimer årlig.

Komiteen spør i brevet hvorfor regjeringen i 2023 ga inntrykk av at beslutningene hang tett sammen, mens den nå avviser at de har med hverandre å gjøre. Energidepartementet opplyser i en e-post at brevet er mottatt, og at spørsmålene vil bli besvart innen fristen 18. juni.

Økende press på kraftsystemet i nord

Komiteen stiller også spørsmål ved et notat fra NVE til Energidepartementet fra 2023, som tidligere har vært omtalt av Energiwatch. Der skrev NVE at samtlige konsesjonssaker var krevende og hadde lav fremdrift, samtidig som departementet overfor Stortinget fastholdt at det var realistisk å bygge ut 350 megawatt ny kraftproduksjon i Finnmark innen 2030.

Nyholt hevder statsråden overså klare advarsler fra egne fagmyndigheter da vurderingene ble gjort. Hun peker også på at situasjonen blir mer alvorlig etter at Statnett i april varslet at store industrikunder i Nord-Norge ikke vil få tilgang på mer kraft fremover fordi nettet har begrensninger og ledig kapasitet er brukt opp.

Usikkerheten rundt regjeringens planer for mer kraft i Finnmark er allerede løftet av aktører som Bellona og Naturvernforbundet. Flere vindkraftprosjekter er under vurdering, men Davvi-prosjektet i Lebesby, som var kommet lengst, fikk nylig avslag fra NVE blant annet av hensyn til naturverdier.

Aasland har tidligere sagt at kraftbehovet på Melkøya og løftet om mer kraft og nett er to forskjellige saker, og at industri- og kraftløftet ikke var noen forutsetning for å elektrifisere Hammerfest LNG. Samtidig har han skrevet at det er krevende å bygge mer kraft i Finnmark, men at kraft- og industriløftet er ambisiøst, lovforankret, høyt prioritert og under gjennomføring.

Vedtaket om å kunne prioritere forsvarsrelaterte behov i strømnettet viser hvordan kampen om nettkapasitet skjerpes når nasjonal sikkerhet veier tungt. Vi skrev at lovendringen kan gi Nammo på Raufoss tilgang til nødvendig kraft for fabrikkutvidelser og økt produksjon, men at endelig avklaring fortsatt avhenger av videre behandling hos myndigheter og nettselskaper. Saken illustrerer også hvordan flaskehalser i strømnettet påvirker både industriutbygging og politiske prioriteringer.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.

Likte du artikkelen?