Finnmark-komité krever svar om Melkøya-kobling i kraftplaner

Finnmark-komité krever svar om Melkøya-kobling i kraftplaner
Melkøya-kraftplan i fokus

Striden om krafttilgangen i Finnmark skjerpes mens kontroll- og konstitusjonskomiteen ber energiminister Terje Aasland redegjøre for sammenhengen mellom Melkøya-elektrifiseringen og regjeringens løfter om mer kraft i nord. Saken retter nytt søkelys mot om utbyggingsplanene for ny kraftproduksjon og nett faktisk kan dekke det store forbruket fra Equinors anlegg uten å ramme annen industri.

Høydepunkter

  • Kontroll- og konstitusjonskomiteen har bedt energiminister Terje Aasland om forklaring på regjeringens kobling mellom Melkøya-elektrifisering og kraftløftet i Finnmark etter motstridende signaler.
  • Regjeringen ga i 2023 Equinor tillatelse til elektrifisering av Melkøya for å kutte 850.000 tonn CO2 årlig, med et forventet kraftbehov på over tre terawattimer per år.
  • Statnett varslet i april at ingen nye store industrikunder i Nord-Norge får mer kraft på grunn av nettbegrensninger, og NVE avslo nylig Davvi-vindkraftprosjektet.

Komiteen ber om avklaring

E24 skriver at kontroll- og konstitusjonskomiteen, etter initiativ fra Rødt, har sendt brev til energiminister Terje Aasland om kraftsituasjonen i Finnmark og koblingen til elektrifiseringen av Melkøya.

Komiteen ber om svar på hvorfor regjeringen i 2023 ga inntrykk av at Melkøya-prosjektet og kraftløftet i Finnmark hang tett sammen, mens den nå avviser at de to sakene har med hverandre å gjøre. Hege Bae Nyholt fra Rødt sier regjeringen fra starten valgte å knytte Melkøya til industri- og kraftløftet, og hevder det ikke er troverdig å tone ned denne sammenhengen nå.

Bakgrunnen er at regjeringen i 2023 ga Equinor tillatelse til å elektrifisere Melkøya for å kutte 850.000 tonn CO2-utslipp og forlenge levetiden ved anlegget. Prosjektet er ventet å bruke mer enn tre terawattimer i året, tilsvarende om lag to prosent av Norges samlede kraftforbruk.

Aasland har tidligere sagt at kraftbehovet på Melkøya og løftet om mer kraft og nett er to forskjellige saker, og at industri- og kraftløftet ikke var noen forutsetning for å elektrifisere Hammerfest LNG. Energidepartementet opplyser i en e-post at det har mottatt brevet og vil svare innen fristen 18. juni.

Nettpress og tvil om kraftløftet

Komiteen stiller også spørsmål ved et notat fra NVE til Energidepartementet fra 2023, omtalt av Energiwatch, der det heter at alle konsesjonssakene er krevende og har lav fremdrift. Det står i kontrast til regjeringens vurdering av at det var realistisk å bygge ut 350 megawatt ny kraftproduksjon i Finnmark innen 2030, på nivå med behovet til Equinor.

Nyholt mener statsråden overså klare advarsler fra egen fagmyndighet. Presset på kraftsystemet har samtidig økt etter at Statnett i april varslet at store industrikunder i Nord-Norge ikke vil få tilgang på mer kraft fremover fordi nettet har begrensninger og ledig kapasitet allerede er brukt opp.

Usikkerheten rundt regjeringens planer forsterkes av at flere aktører, blant dem Bellona og Naturvernforbundet, lenge har tvilt på om kraftløftet i Finnmark lar seg gjennomføre. Flere vindkraftprosjekter vurderes fortsatt, men Davvi-prosjektet i Lebesby, som var kommet lengst, fikk nylig avslag fra NVE blant annet av hensyn til naturverdier.

I vår tidligere omtale av den politiske striden om flytende havvind i Utsira Nord skrev vi om hvordan Stortingets åpning for en ny kvalitetssikring av statsstøtten økte usikkerheten rundt prosjektet og Equinors videre arbeid. Vi beskrev også kritikken mot at staten kan ta stor økonomisk risiko gjennom subsidier, og hvordan uavklarte rammevilkår kan påvirke både fremdrift og lønnsomhet i store energiutbygginger.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.