OECD advarer om norsk offentlig pengebruk og foreslår reformer i skatt og skole

Traders Union
Alle nyheter
Finansnyheter
OECD om norsk økonomi og reformer

Alle nyheter

Toppsaker

Redaktørens valg

Kryptovaluta

Finansnyheter

Valutaer

Markedsstemmer

Nyheter fra tilsynsmyndighetene

Nyheter fra sentralbankene

Sholanke Dele

2 timer siden

OECD advarer om norsk offentlig pengebruk og foreslår reformer i skatt og skole — OECD vil ha reformer

Norsk økonomi får en gjennomgående sterk vurdering i OECDs ferske landgjennomgang, samtidig som organisasjonen peker på flere strukturelle svakheter. Bekymringene gjelder særlig høye offentlige utgifter, økende husholdningsgjeld, svake skoleresultater og lavere bedriftsdynamikk.

Høydepunkter

OECD anslår Fastlands-Norges BNP-vekst til 1,7 prosent i 2024 og 1,5 prosent i 2025, inflasjonen forblir over Norges Banks mål på 2 prosent.
Offentlige utgifter utgjør en rekordstor andel av BNP, hvor mer enn en firedel nå finansieres av oljefondets avkastning, mot 3 prosent i 2001.
OECD anbefaler å redusere formuesskatten, øke bolig- og arvebeskatningen, samt reformere grunnskolen og stimulere entreprenørskap gjennom forenklet regelverk.

OECDs vurdering av økonomi og reformbehov

Som omtalt i Aftenposten mottok finansminister Jens Stoltenberg onsdag OECDs toårige gjennomgang av norsk økonomi fra organisasjonens direktør for landstudier, Luiz de Mello. Vurderingen beskriver både økonomien og pengepolitikken i positive ordelag, men mener samtidig at dagens utvikling legger press på den langsiktige finanspolitiske bærekraften.

OECD anslår at veksten i Fastlands-Norge i år ender på 1,7 prosent, før den avtar til 1,5 prosent neste år. Organisasjonen venter også at inflasjonen faller mot slutten av inneværende år, men trolig holder seg over Norges Banks mål på 2 prosent.

Rapporten framhever at Norge fortsatt er blant verdens mest velstående og likestilte økonomier, støttet av solid økonomisk styring og en høyt kvalifisert arbeidsstyrke. Samtidig peker OECD på svakere produktivitetsvekst og økende offentlige utgifter som en belastning for økonomien.

Organisasjonen mener pengepolitikkens rammeverk i hovedsak fungerer godt og bør forbli uendret, mens skattesystemet bør justeres. OECD anbefaler blant annet å redusere formuesskatten til fordel for sterkere beskatning av fast eiendom og arv, og mener den lave boligbeskatningen trenger reform.

Høye utgifter, skolefall og svakere bedriftsvekst

OECD peker på at offentlige utgifter som andel av fastlands-BNP har steget nesten sammenhengende de siste to tiårene og nå ligger høyest i OECD. Rapporten beskriver også ordningene for sykepenger og uføretrygd som de mest sjenerøse blant organisasjonens 38 medlemsland, og mener landbrukssubsidiene skader både markeder og miljø.

Norgespris-ordningen på strøm svekker samtidig insentivene til å spare strøm, ifølge rapporten. Mer enn en firedel av offentlige utgifter dekkes nå av avkastningen fra oljefondet, opp fra 3 prosent i 2001, og OECD advarer om at et varig fall i fondets verdi kan skape betydelige problemer for finanspolitikken.

På utdanningssiden uttrykker rapporten bekymring for fallende resultater i grunnskolen det siste tiåret. Norge ligger nå under OECD-gjennomsnittet til tross for høy ressursbruk, og organisasjonen etterlyser en omfattende reform for å styrke lærerkvaliteten, forenkle læreplanen og skjerpe kvalitetskontrollen.

OECD mener også at barnehagene bør få mer ambisiøse standarder. I tillegg løfter rapporten fram begrenset bedriftsvekst og færre nyetableringer, og anbefaler å gjennomgå regelverk, redusere rapporteringskrav og fjerne etableringshindringer for å stimulere entreprenørskap.

Norge vurderes samtidig som relativt lite utsatt for risiko i globale verdikjeder, blant annet fordi landet er godt forsynt med olje, gass og elektrisitet. OECD anbefaler likevel at begrepet «selvforsyning» erstattes med «forsyningssikkerhet».

I vår tidligere omtale av Oljefondets nye rekordnivå beskrev vi hvordan fondets verdi steg til rundt 22.000 milliarder kroner etter oppgang i internasjonale aksjemarkeder og en svakere krone. Vi pekte på at svingninger i børs, valuta og energipriser raskt kan endre fondsverdien, og at markedsrisiko fortsatt kan gi store fall i mer ekstreme scenarier. Dette gir et viktig bakteppe for OECDs advarsel om hvor avhengig norsk finanspolitikk er blitt av avkastningen fra fondet.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.

Likte du artikkelen?