Stortingets PST-kritikk øker presset på regjeringens justisstyring

Stortingets PST-kritikk øker presset på regjeringens justisstyring
Stort press på regjeringen

Debatten om styringen av Politiets sikkerhetstjeneste skjer etter at Riksrevisjonen retter sin sterkeste kritikk mot Justisdepartementets håndtering og manglende bevilgninger. Statsminister Jonas Gahr Støre sier sikkerhetstjenesten nå har bedre forutsetninger enn da regjeringen overtok, samtidig som ansvaret for svakhetene blir et stridstema på Stortinget.

Høydepunkter

  • Riksrevisjonen retter sterkeste kritikk mot Justisdepartementets styring av PST, og karakteriserer opptredenen som «sterkt kritikkverdig».
  • Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité vedtar sterk kritikk mot tidligere justisminister Emilie Enger Mehl for manglende oppfølging av PST.
  • Statsminister Jonas Gahr Støre fremhever økt budsjett og tettere styring av PST, men KrF mener forsømmelsen var størst under Mehl-perioden.

Kritikk av styring og ressursbruk

Som rapportert av Dagbladet, sier Støre i Stortinget torsdag at han tar kritikken på alvor, men viser til styrket budsjett, bedre regelverk og tettere styring av PST som tiltak som skal ha bedret situasjonen. Riksrevisjonen har rettet hard kritikk mot styringen av PST og omtaler Justisdepartementets opptreden som «sterkt kritikkverdig», den sterkeste kritikken organet kan gi.

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité vedtar også sterk kritikk mot tidligere justisminister Emilie Enger Mehl i saken. I debatten understreker Støre at han mener Mehl tok ansvar og fulgte opp området, men han sier samtidig at han slutter seg til Riksrevisjonens rapport.

Statsministeren peker også på at PST har stått overfor et mer krevende trusselbilde det siste tiåret. Han viser til at tjenesten ba om ressurser i 2014, men at dette ble lagt bort under Erna Solbergs regjeringsperiode.

Politisk ansvar splitter Stortinget

I ordskiftet med Frps Per-Willy Amundsen løfter Støre fram at også tidligere regjeringer har ansvar for beredskap, opplæring og organisering over tid. Han sier et parti som hadde sju justisministre i perioden da tjenesten skulle rustes for uventede situasjoner, også bærer et stort ansvar.

Amundsen, som nå leder justiskomiteen på Stortinget, avviser dette og sier de sju justisministrene gjorde en bedre jobb enn Mehl. Han hevder at hun ikke tok utfordringene i PST tilstrekkelig alvorlig.

KrF går også hardt ut mot regjeringens håndtering. Stortingsrepresentant Jonas Andersen Sayed sier forsømmelsen er tydeligst og mest alvorlig i perioden da Mehl var justisminister, og spør om det er holdbart at Norge ifølge Riksrevisjonen har hatt en etterretningstjeneste som i begrenset grad har kunnet utføre oppdraget sitt.

I vår tidligere omtale av Stortingets sterke kritikk av ressursnivået i PST beskrev vi hvordan flertallet støttet seg på Riksrevisjonens gjennomgang av perioden 2019–2024 og mente tjenesten ikke var godt nok rustet til et forverret trusselbilde. Vi viste også hvordan regjeringen pekte på økte budsjetter og nye hjemler, mens opposisjonen la vekt på politisk ansvar og behovet for mer konkrete bevilgninger.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.