Bø i Vesterålen avvikler lavere formuesskatt etter inntektstap

Bø i Vesterålen avvikler lavere formuesskatt etter inntektstap
Bø fjerner lav formuesskatt

Etter flere år med en særskilt lavere formuesskatt velger Bø i Vesterålen å harmonisere nivået med resten av landet. Vedtaket kommer etter at kommunen vurderer at ordningen har gitt svakere inntekter enn forventet, samtidig som statlig kompensasjon falt bort fra 2022.

Høydepunkter

  • Bø kommunestyre vedtok torsdag å øke formuesskatten til nasjonalt nivå etter at redusert sats har medført betydelige tapte inntekter.
  • Regjeringens kompensasjon for bortfall av inntekter ble stoppet i 2022, og tiltaket anses nå samlet å ha vært ulønnsomt for kommunen.
  • Beslutningen avslutter Bøs alternative skatteregime, med politisk signal om at stabile skatteinntekter prioriteres foran bruk av skatteinsentiver for kapitaltiltrekning.

Vedtak etter nye økonomiske vurderinger

Som omtalt av Aftenposten, vedtok kommunestyret i Bø torsdag å sette opp formuesskatten igjen etter at administrasjonen la fram en innstilling om å harmonisere nivået med resten av landet.

Bø innførte redusert formuesskatt i 2021 for å tiltrekke seg kapital og investeringer, men tiltaket har ifølge debatten i kommunestyret kostet kommunen dyrt. SV og Rødts representant, Rolf-Hugo Eriksen, sier at tallene nå viser at kommunen samlet sett har tapt betydelige inntekter på ordningen.

Reduserte inntekter som følge av tiltaket ble tidligere kompensert av regjeringen, men denne støtten ble stoppet fra 2022. Administrasjonens forslag om å øke formuesskatten igjen ble vedtatt mot én stemme.

Lokale virkninger og politisk vurdering

Ordfører Sture Pedersen fra Høyre erkjenner at han hadde ønsket seg bedre resultater av skattegrepet. Samtidig peker han på at ordningen har bidratt til optimisme lokalt, med fulltegnede ordrebøker for håndverkere, nybygde leiligheter og nye arbeidsplasser.

Vedtaket markerer slutten på et skattegrep som har gitt Bø nasjonal oppmerksomhet som et alternativt formuesskatteregime. For kommunen innebærer kursendringen at hensynet til stabile skatteinntekter nå veier tyngre enn forsøket på å bruke lavere skatt som virkemiddel for å trekke til seg kapital.

I vår tidligere omtale av OECDs landgjennomgang av norsk økonomi pekte vi på at Norge får ros for solid styring, men at organisasjonen advarer mot økende offentlige utgifter, høy husholdningsgjeld og svakere produktivitetsvekst. OECD anbefalte blant annet å redusere formuesskatten og i større grad flytte beskatningen over på bolig og arv, samtidig som den økte avhengigheten av Oljefondets avkastning trekkes fram som en sårbarhet for finanspolitikken.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.