Norge letter byggereglene for solceller og lading i boligmarkedet

Norge letter byggereglene for solceller og lading i boligmarkedet
Solregler lettes i bolig

Fra 1. juli fjerner regjeringen søknadsplikten for solenergianlegg på boliger og for etterisolering av småhus, i et grep som skal gjøre tiltakene enklere og billigere. Endringen kommer mens solcellemarkedet for boliger svekkes, og regjeringen vil også lette etableringen av mindre ladestasjoner.

Høydepunkter

  • Regjeringen fjerner fra 1. juli søknadsplikten for solenergianlegg på boliger og etterisolering av småhus, samt ladestasjoner opptil 50 kvadratmeter.
  • Solcellemarkedet i Norge forventes å falle kraftig i 2025, preget av konkurser og nedbemanninger blant aktører som Solcellespesialisten.
  • Ifølge NVE ventes kun 1,7 TWh solkraft i 2030 mot Stortingets mål på 8 TWh, etter betydelig installasjonsnedgang siden 2023.

Regelendringer fra 1. juli

Som rapportert av E24, fjerner regjeringen fra 1. juli søknadsplikten for solenergianlegg på boliger og for etterisolering av småhus. Unntaket gjelder småhusbebyggelse som eneboliger, tomannsboliger og rekkehus, og ladestasjoner på inntil 50 kvadratmeter skal heller ikke lenger kreve søknad til kommunen.

Kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran sier behovet for å redusere barrierer er en del av bakgrunnen for endringen. Han peker på at boligeiere i noen tilfeller har måttet bruke deler av Enova-støtten på byggesaksbehandling, noe som har gjort ordningen mindre attraktiv for dem som vil investere i solenergi.

Regjeringen skriver i en pressemelding at den også vil rydde opp i unødvendig overlapping i regelverket. Samtidig presiserer den at boligeiere selv må undersøke om vilkårene for unntak er oppfylt før tiltak settes i gang.

Presset solbransje og mulig markedsvirkning

Endringen kommer etter at installasjonen av solkraft i Norge har bremset opp. Skjæran viser til tall for 2025 som peker mot en kraftig nedgang i solcellemarkedet for boliger, mens bransjen samtidig har vært preget av konkurser og nedbemanninger, blant annet hos Solcellespesialisten før selskapet senere ble kjøpt opp.

Bransjen har også vært bekymret for at strømstøtteordninger demper husholdningenes insentiv til å installere solceller. Norgespris ble innført i 2025 og gir fast strømpris på 50 øre per kilowattime, som ifølge flere i markedet har vært en medvirkende årsak til svakere etterspørsel.

Da Stortinget i 2023 satte et mål om 8 terawattimer solkraftproduksjon i 2030, ventet bransjen sterkere vekst, men nye installasjoner har falt betydelig siden 2023. Ifølge NVE ligger det nå bare an til 1,7 TWh solkraft i 2030, noe som understreker avstanden mellom politiske mål og dagens markedsutvikling.

I vår tidligere omtale av usikkerheten rundt havvindprosjektene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II skrev vi at mulige utsettelser kan forsinke tilførselen av store mengder ny kraft til Sør-Norge og dermed påvirke strømpriser og industrivekst. Vi viste også til at både politisk uenighet om statsstøtte og behov for nye beregninger og tillatelser bidrar til å øke risikoen for forsinkelser i utbyggingen.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.