Norge ligger an til å bomme på kraftmålene fram mot 2030

Norge ligger an til å bomme på kraftmålene fram mot 2030
Norge risikerer kraftmangel

Norge bygger ut lite ny kraft og ligger ikke an til å nå flere sentrale mål for solkraft og energieffektivisering innen 2030. Det øker presset på klimaarbeid, industriprosjekter og krafttilgang i et marked der etterspørselen ventes å stige kraftig de neste årene.

Høydepunkter

  • NVE anslår solkraft på 1,7 TWh og energieffektivisering i bygg på 2,1 TWh innen 2030, langt under Stortingets mål om henholdsvis 8 TWh og 10 TWh.
  • NVE forventer ingen ny vindkraft på land før 2030, mens havvind- og andre stor prosjekter utsettes eller utsettes på grunn av usikkerhet og politisk uenighet.
  • Norsk kraftoverskudd på ca. 15 TWh forventes å krympe mot 2030, samtidig som etterspørselen fra datasentre og industri kan utløse kraftmangel og økt prispress.

Kraftmålene svekkes mens utbyggingen går sakte

E24 skriver, med henvisning til tall fra NVE, at Norge ligger langt bak Stortingets mål på flere områder i kraftpolitikken. Prognosene peker mot 1,7 TWh solkraft innen 2030, mot et mål på 8 TWh, mens energieffektivisering i bygg ligger an til 2,1 TWh mot et vedtatt mål på 10 TWh fra 2015-nivå.

NVE venter heller ingen ny vindkraft på land før 2030, etter flere år med stillstand i saksbehandlingen. Havvindprosjekter er samtidig preget av usikkerhet, blant annet i Nordsjøen sør og Utsira Nord, mens flere planlagte satsinger er utsatt eller skrinlagt.

Arbeiderpartiets Mani Hussaini sier manglende kraftutbygging truer både klimamål og omstilling i kraftkrevende industri. Han advarer om at høyere kraftpriser og knapphet kan gjøre det vanskeligere for nye næringer å etablere seg, samtidig som datasentre kan bli blant aktørene som fortsatt har råd til dyr kraft.

Hussaini peker også på at Energikommisjonen i 2023 foreslo et mål om 40 TWh ny kraft innen 2030. Med dagens tempo i utbyggingen vil det, ifølge en nylig omtalt vurdering fra Yara-sjef Svein Tore Holsether, ta langt lenger tid å nå et slikt nivå.

Økende etterspørsel skjerper striden om veivalgene

Norge har fortsatt et kraftoverskudd på rundt 15 TWh i et normalår, men NVE venter at dette krymper fram mot 2030. Samtidig anslår Miljødirektoratet at tiltakene som trengs for å nå klimamålene for 2050 alene krever mellom 55 og 96 TWh, mens datasentre og annen industri etterspør mange titalls TWh.

Norsk Industri-sjef Harald Solberg sier utsiktene for det norske energisystemet er dramatiske og må tas på alvor politisk. Han mener særlig manglende framdrift for havvind i det mest pressede prisområdet kan øke risikoen for avindustrialisering dersom etterspørselsveksten ikke møtes med ny produksjon.

Uenigheten på Stortinget handler i stor grad om hvilke kraftkilder som skal prioriteres. Fremskrittspartiet vil åpne for gasskraft uten CO2-rensing, mindre krafteksport og utbygging i vernede vassdrag, mens Rødt vil stramme inn prioriteringen av kraftbruk og også løfte debatten om forbrukssiden.

Rødts Sofie Marhaug sier avstanden mellom vedtatte mål og faktiske virkemidler gjør at mange søknader om mer kraft kan få avslag. Hun mener Norge må diskutere både økt produksjon fra blant annet oppgradert vannkraft og solkraft, og om deler av framtidig kraftforbruk faktisk bør begrenses.

I vår forrige sak om usikkerheten rundt havvindprosjektene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II beskrev vi hvordan utsettelser kan forsinke tilførselen av flere TWh ny kraft til Sør-Norge. Vi viste også til advarsler om at manglende fremdrift kan bidra til høyere strømpriser, svakere industrikonkurranseevne og økt importavhengighet når etterspørselen etter kraft vokser.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.