Norsk eiendomsmarked kan ha underrapportert mistenkelige transaksjoner verdt 433 millioner kroner
En ny analyse av eiendomshandler i Oslo peker mot svakheter i rapporteringen av mulig hvitvasking i norsk eiendomsbransje. Funnene kommer samtidig som Økokrim anslår at mellom 75 og 80 milliarder kroner hvitvaskes i Norge årlig, der fast eiendom fortsatt fremstår som en attraktiv kanal.
Høydepunkter
- Anne Marthe Bjønness har identifisert 26 mistenkelige eiendomstransaksjoner verdt 433 millioner kroner i Oslo uten rapportering til Økokrim.
- Rapporter om mistenkelige eiendomstransaksjoner fra meglere økte til 3.253 i 2025 fra 2.151 i 2022, mens Økokrim mottok over 33.000 meldinger totalt.
- Norges Eiendomsmeglerforbund etterspør bedre tilgang til folkeregisterdata og selskapsinformasjon for å styrke rapporteringen, ettersom nær 70 prosent av sakene henlegges.
Forskningsfunn og rapporteringssvikt
E24 rapporterer at førsteamanuensis Anne Marthe Bjønness ved Politihøgskolen i en doktorgradsavhandling har identifisert 26 mistenkelige eiendomstransaksjoner med samlet verdi på 433 millioner kroner som ikke var rapportert til Økokrim. Analysen bygger på 1.117 eiendomstransaksjoner i et attraktivt område i Oslo, der hun brukte åpne kilder for å vurdere hvilke handler som kunne gi grunnlag for mistanke om hvitvasking.
Bjønness sier terskelen for å melde mistenkelige forhold skal være lav for eiendomsmeglere, som er rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven. I hennes datasett var bare én av de 1.117 transaksjonene meldt inn til Økokrim, men denne lot seg ikke identifisere i forskningsmaterialet.
Hun peker på at eiendomsmarkedet er egnet for å skjule ulovlige midler fordi store beløp kan plasseres i bolig- og næringseiendom, samtidig som eierskap kan skjules gjennom stråpersoner, blankoskjøter og kompliserte selskapsstrukturer. Bjønness understreker at datagrunnlaget ikke nødvendigvis er representativt for hele markedet, men mener det likevel indikerer at betydelige beløp kan hvitvaskes gjennom eiendomstransaksjoner.
Tiltak, volumvekst og press på bransjen
Økokrims avdelingsdirektør for etterretning og forebygging, Gunnar Holm Ringen, sier etaten over tid har ment at meglerbransjen underrapporterer etter hvitvaskingsloven. Han viser samtidig til at antall rapporter fra eiendomsmeglere og andre knyttet til eiendomstransaksjoner har økt til 3.253 i 2025, fra 2.151 i 2022.I 2025 mottok Økokrims Enhet for finansiell etterretning mer enn 33.000 meldinger om mistenkelige forhold totalt. Ringen sier Økokrim har satt inn flere tiltak, blant annet nytt rapporteringsskjema, ny analyseplattform og rundt 40 nye medarbeidere i seks politiregioner med ansvar for å sikre utbytte fra kriminalitet og inndra midler.
Norges Eiendomsmeglerforbund sier bransjen ønsker bedre verktøy for å styrke arbeidet. Administrerende direktør Carl O. Geving peker på behov for tilgang til folkeregisterdata, mer effektive søk i selskaps- og aksjeeierinformasjon, større mulighet for informasjonsdeling og tydeligere harmonisering av hvem som regnes som reelle rettighetshavere.
Funnene kommer også etter at Oslo Economics og KPMG i 2024 vurderte politiets bruk av finansiell etterretning og konkluderte med at det brukes betydelige ressurser på å avdekke og rapportere mistenkelige transaksjoner, samtidig som volumet er krevende å håndtere. Bjønness mener svak oppfølging kan svekke motivasjonen til å varsle, og viser til at nær 70 prosent av sakene blir henlagt, ofte på grunn av kapasitetsmangel.
I vår tidligere omtale av utviklingen i Kista utenfor Stockholm beskrev vi hvordan økende vold og åpen kriminalitet kan gjøre områder mindre attraktive og bidra til både høyere ledighet, selskapsutflytting og press på eiendomsverdier. Poenget var at trygghet i økende grad bør inngå som en del av risikostyringen i eiendom og byutvikling, fordi kriminalitetsrisiko kan få direkte økonomiske konsekvenser for næringsliv og investeringer.
Siste Norway nyheter
- Forex
- Crypto