Norske gründere retter skuffelse mot skattekommisjonens forslag

Norske gründere retter skuffelse mot skattekommisjonens forslag
Gründerkritikk mot skatteforslag

Skattekommisjonen leverer onsdag sin rapport til finansminister Jens Stoltenberg etter en lang politisk prosess om et bredt skatteforlik. Forslagene om formuesskatt, exit-skatt og opsjonsbeskatning møter raskt kritikk fra gründermiljøet, som mener tiltakene ikke er ambisiøse nok for selskapsbygging i Norge.

Høydepunkter

  • Skattekommisjonen foreslår å fjerne alle verdsettelsesrabatter, redusere formuesskattesatsene til mellom 0,25 og 0,75 prosent, samt innføre et økt bunnfradrag.
  • Forslagene inkluderer også endringer i exit-skatten og beskatning av opsjoner, som direkte påvirker eiere, gründere og investorer i norsk næringsliv.
  • Betydelig politisk uenighet og mangel på tverrpolitisk støtte gjør det krevende å få gjennomslag for større skatteendringer med markant virkning for investeringer og selskapsdannelse.

Forslagene i rapporten og den første reaksjonen

Som rapportert av E24, sier Martin Schütt, gründer og daglig leder i Askeladden & Co., at rapporten inneholder noen punkter som går i riktig retning, men at helhetsbildet er ekstremt skuffende og lite i tråd med ambisjonen om å gjøre Norge til verdens beste sted å starte selskaper. Han sier også at han ikke er overrasket, og at han ikke hadde de største forventningene til rapporten.

Kommisjonen foreslår å fjerne alle verdsettelsesrabatter, redusere satsene i formuesskatten, øke det generelle bunnfradraget noe og innføre et eget bunnfradrag per primærbolig. Medlemmene blir ikke enige om en konkret prosentsats for formuesskatten, men peker på at nivået bør ligge et sted i intervallet 0,25 til 0,75 prosent.

Skattekommisjonen foreslår også endringer i exit-skatten og i beskatningen av opsjoner. Det viser at rapporten favner flere av de mest omstridte spørsmålene for eiere, gründere og investorer i norsk næringsliv.

Politisk bakteppe og betydning for næringslivet

I mars i fjor lanserte Jens Stoltenberg ideen om et bredt skatteforlik. Det går mange måneder før Arbeiderpartiet får støtte fra et flertall på Stortinget til et mandat og en arbeidsform partiene kan diskutere, mens Fremskrittspartiet, det største partiet på borgerlig side, velger å stå utenfor.

Debatten om formuesskatt er de siste årene svært opphetet og strekker seg også inn i akademia, der spørsmålet til og med fører til en varslingssak ved NHH. Uenighetene er dessuten tydelige internt i kommisjonen, noe som understreker hvor krevende det blir å samle politisk støtte om større skatteendringer med konsekvenser for investeringer, eierskap og etablering av nye selskaper i Norge.

I vår tidligere omtale av debatten i forkant av skattekommisjonens rapport beskrev vi hvordan næringslivsaktører advarte om at høyt skattenivå, knapp kapital og lavere forutsigbarhet kan svekke norske gründermiljøer og gjøre Sverige mer attraktivt for oppstarts- og vekstselskaper. Vi viste også til forslag om store grep som å fjerne formuesskatten og reversere exit-skatten, samt behovet for et bredt og varig skatteforlik for å gi investorer og eiere mer stabile rammevilkår.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.