Striden om overtidsbetaling til deltidsansatte skjerper konflikten mellom LO og NHO om kostnader, regelverk og praksis i flere tjenestenæringer. LO mener spørsmålet handler om å stanse diskriminering, mens NHO advarer om store etterbetalingskrav og økt konkursrisiko for bedrifter.
Høydepunkter
- To rettssaker om etterbetaling av overtidsbetaling kan utløse potensielle krav på over 27 milliarder kroner for flere næringer ifølge NHO Handel og Service.
- Fafo-rapport anslår at årlig merkostnad for arbeidsgivere blir om lag 10 milliarder kroner hvis alt merarbeid kompenseres som overtid uten justert praksis, hovedsakelig i offentlig sektor.
- En arbeidsgruppe med parter fra både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden skal legge frem forslag til endringer i overtidsregelverket etter sommeren på initiativ fra Arbeidsminister Kjersti Stenseng.
Konflikt om etterbetaling og regelendring
E24 skriver at det nå ligger to saker i rettssystemet der ansatte har krevd tilbakebetalt overtidsbetaling for arbeid ut over avtalt stillingsprosent. Får de medhold, kan andre ansatte også fremme krav om overtid de ikke har fått betalt for, noe som ifølge NHO Handel og Service kan gi en regning på over 27 milliarder kroner for bedrifter innen renhold, kantine, vektertjenester, butikkhandel og bemanning.
LOs første nestleder Henriette Jevnaker sier NHO i for liten grad omtaler diskriminering, som hun beskriver som hovedtemaet i konflikten. Hun sier LO har forståelse for at tilbakebetaling kan være krevende for enkelte virksomheter, men fastholder at partene i norsk arbeidsliv har tradisjon for å finne løsninger og samarbeide om reformer.
Jevnaker sier det viktigste er at praksisen fremover blir endret. Hun peker på at både LO og NHO har som mål at flere skal arbeide i hele stillinger, og at en ordning som opprettholder det hun kaller diskriminerende praksis ikke kan forsvares med hensyn til bedriftsøkonomi alene.
Ulike kostnadsanslag og følger for arbeidslivet
LO viser også til en Fafo-rapport laget på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Der anslås det at arbeidsgivere må betale om lag 10 milliarder kroner ekstra i året dersom alt merarbeid skal kompenseres med overtidstillegg og virksomhetene ikke endrer praksis, og rapporten peker på at det meste av de økte kostnadene vil ramme offentlig sektor.Dette anslaget gjelder fremtidige årlige kostnader, ikke etterbetaling bakover i tid, slik NHO Handel og Service har beregnet. NHO bygger sine tall på lønnsdata fra egne medlemsbedrifter, mens Fafo har brukt flere statistikk- og registerkilder, blant annet a-ordningen, Arbeidskraftundersøkelsen og opplysninger fra KS og Spekter.
En arbeidsgruppe med representanter fra arbeidsgiver- og arbeidstakersiden ser nå på reglene og skal legge frem et forslag etter sommeren. Arbeidsminister Kjersti Stenseng besluttet i mars å spisse mandatet, og gruppen skal nå legge til grunn at regelverket må endres.
Vi har tidligere skrevet om den mulige nye tolkningen av overtidsreglene for deltidsansatte, der overtid kan utløses fra første time utover avtalt stillingsprosent. I den saken advarte NHO Service og Handel om etterbetalingskrav på over 27 milliarder kroner og store konsekvenser for arbeidsintensive bransjer, samtidig som spørsmålet prøves i to rettssaker og en partssammensatt gruppe arbeider med forslag til regelendringer.
Siste Labor Market nyheter
- Forex
- Crypto