African Caucus og IMF bekrefter partnerskap på nytt for å styrke motstandskraft og økonomisk transformasjon

Traders Union
Alle nyheter
Finansinstitusjoner
IMF og afrikansk partnerskap for vekst

Alle nyheter

Toppsaker

Redaktørens valg

Aksjer

Kryptovaluta

Økonomi

Valutaer

Råvarer

Næringsliv og formue

Markedsstemmer

Oksana Koneva

5 timer siden

African Caucus og IMF bekrefter partnerskap på nytt for å styrke motstandskraft og økonomisk transformasjon — IMF og Afrika styrker partnerskapet

Afrikanske finansmyndigheter og Det internasjonale pengefondet sier at Afrika håndterer flere eksterne og innenlandske utfordringer samtidig som kontinentet søker å bevare vekst og makroøkonomisk stabilitet. Fellesuttalelsen fra møtet i Bangkok sier at kontinentet fortsatt forventes å vokse med 4,5 prosent i år, selv om gjeldsbelastning, redusert ekstern bistand og høyere energikostnader tynger budsjettene.

Høydepunkter

African Caucus og IMF bekrefter partnerskapet på nytt under IMF–Verdensbankens årsmøter i 2026 i Bangkok, med prioritet på motstandskraft og økonomisk transformasjon i Afrika.
Inflasjonen i afrikanske land forventes å falle til 9,3 prosent i 2024, men gjeldssårbarhet og høye energipriser fortsetter å true den makroøkonomiske stabiliteten.
Uttalelsen oppfordrer til bredere skattegrunnlag, dypere finansmarkeder og gjennomføring av det afrikanske kontinentale frihandelsområdet for å drive inkluderende vekst som skaper mange arbeidsplasser og styrke representasjonen i IMF.

Denne artikkelen ble oversatt fra originalen. Les den opprinnelige versjonen av vår korrespondent her.

Politiske prioriteringer fastsatt på møtene i Bangkok

Som rapportert av Det internasjonale pengefondet, bruker African Caucus og IMF IMF–Verdensbankens årsmøter i 2026 i Bangkok til å bekrefte samarbeidet på nytt om politikk som skal styrke motstandskraften og fremme økonomisk transformasjon på tvers av kontinentet.

Uttalelsen, som er utstedt av African Caucus-leder Seedy Keita og IMFs administrerende direktør Kristalina Georgieva, sier at afrikanske økonomier fortsatt viser motstandskraft til tross for ringvirkninger fra krigen i Midtøsten. Inflasjonen forventes å falle til 9,3 prosent, selv om den fortsatt er høy, mens ressursrike økonomier ventes å dra nytte av forbedrede bytteforhold.

Myndighetene advarer også om at sårbarheten knyttet til gjeld fortsatt er høy i flere land, ettersom kostnader til gjeldsbetjening legger beslag på knappe offentlige ressurser. De sier at strammere globale finansielle forhold og risikoen for en kraftig El Niño kan øke presset ytterligere, mens ekspansiv finanspolitikk vil bidra til å dempe sjokket i økonomier som ikke er rike på naturressurser.

Gjeld, arbeidsplasser og representasjon er fortsatt sentrale spørsmål

African Caucus sier at det er avgjørende å sikre makroøkonomisk stabilitet for vedvarende og inkluderende vekst, særlig ettersom høyere energipriser øker kostnadene for husholdninger og bedrifter. Beslutningstakerne understreker behovet for å holde inflasjonen i sjakk, opprettholde finanspolitisk og gjeldsmessig bærekraft samt styrke styring og åpenhet.

Uttalelsen tar også til orde for bredere skattegrunnlag, bedre etterlevelse og smartere utgifter, slik at myndighetene kan beskytte sårbare husholdninger, dekke utviklingsbehov og finansiere klimatilpasning. Den legger til at rimelig internasjonal finansiering og teknisk støtte fortsatt er viktig ettersom den eksterne bistanden avtar.

Når det gjelder langsiktig transformasjon, sier de to partene at vekst som skaper mange arbeidsplasser, avhenger av et mer attraktivt investeringsklima, dypere finansmarkeder og sterkere regional integrasjon. De peker på full gjennomføring av det afrikanske kontinentale frihandelsområdet som en måte å utvide markedene, bygge regionale verdikjeder og styrke Afrikas globale konkurranseevne på, samtidig som de også etterlyser fortsatt fremgang mot større afrikansk representasjon i IMF.

Frankrikes gjeldsproblemer og spørsmålet om institusjoner i eurosonen kunne gripe inn, sto sentralt i vår tidligere dekning, etter at ECB-president Christine Lagarde understreket at den første responsen burde komme fra Paris gjennom budsjettkonsolidering fremfor ECBs kjøp av obligasjoner på kort sikt. Vi merket oss også hennes advarsel om at den høye inflasjonen i stor grad drives av energipriser knyttet til konflikten i Midtøsten, mens beslutningstakerne følger nøye med på mulige andre runde-effekter ettersom veksten fortsatt er moderat.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.

Likte du artikkelen?