Norge skjerper utslippskrav for offentlige byggeplasser fra 2027

Norge skjerper utslippskrav for offentlige byggeplasser fra 2027
Strengere utslippskrav 2027

Regjeringen innfører nye krav til energibruken på offentlige bygge- og anleggsplasser for å presse fram lavere utslipp i en sektor med høye klimagassutslipp. Fra januar 2027 må en andel av energibruken komme fra elektriske maskiner eller maskiner som bruker biogass, med en opptrapping fra 10 prosent til 40 prosent innen 2030.

Høydepunkter

  • Fra januar 2027 må norske offentlige byggeplasser sikre at minst 10 prosent av energibruken er elektrisk eller biogassdrevet, økende til 40 prosent i 2030.
  • Biodrivstoff tillates i overgangsperioden, men gir lavere utslippskutt enn nullutslippsløsninger, og unntak er mulig for teknisk vanskelige eller kostbare prosjekter.
  • Regjeringen følger opp samlede utslippskutt på 0,4 millioner tonn CO2 innen 2030 og vurderer skjerping av krav mot slutten av perioden.

Nye krav og opptrapping mot 2030

Som det fremgår av en uttalelse på Regjeringen, skal kommuner, staten og andre offentlige oppdragsgivere fra januar 2027 sikre at en fastsatt andel av energibruken på bygge- og anleggsplasser kommer fra elektriske maskiner eller maskiner drevet med biogass.

Klima- og miljøminister Sigrun Aasland sier at bygge- og anleggssektoren står for en stor del av Norges klimagassutslipp, og at det offentlige derfor skal gå foran i arbeidet med å kutte utslipp. Kravet starter på 10 prosent i 2027 og økes deretter årlig til 40 prosent i 2030.

I unntakstilfeller åpnes det også for bruk av biodrivstoff for å oppfylle kravene. Det kan samtidig gis unntak i prosjekter der bruk av utslippsfrie maskiner er teknisk vanskelig eller blir for kostbart.

Konsekvenser for bygg- og anleggsnæringen

Aasland sier ordningen skal bidra til konkurransevilkår og en rettferdig omstilling i en næring som fortsatt er i en tidlig fase. Ved å åpne for biodrivstoff i en overgangsperiode kan eksisterende maskinparker brukes lenger, slik at selskaper ikke må skifte ut utstyr raskere enn nødvendig.

Regjeringen peker samtidig på at biodrivstoff kan gi lavere utslippskutt enn rene nullutslippsløsninger, og varsler at utviklingen skal følges tett. Den vil senere komme tilbake til hvordan samlede beregnede utslippskutt på 0,4 millioner tonn CO2 fram mot 2030 kan oppnås, etter at dette inngikk i budsjettavtalen i fjor.

Et sentralt spørsmål blir hvordan utslippseffekten av biodrivstoff skal telles inn i kravet. Regjeringen sier den særlig vil vurdere et slikt system, blant annet med en brattere opptrapping mot slutten av perioden.

I vår tidligere omtale av regjeringens plan om økt kjøp av klimakvoter i utlandet beskrev vi hvordan Norge vil bruke kvotekjøp som et viktig virkemiddel for å nå utslippsmålene fram mot 2035, med en foreslått kraftig opptrapping av fullmakten i statsbudsjettet. Vi pekte også på økende politisk og faglig kritikk om at en slik strategi kan svekke tempoet i den innenlandske omstillingen, blant annet fordi tilgang på nok kvoter er usikker og fordi det etterlyses sterkere tiltak hjemme.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.