Norge vil innføre konsesjonsordning for datasentre etter press på kraftsystemet
Regjeringen legger mandag frem nye grep for å få bedre kontroll over veksten i datasenternæringen, i en situasjon der etterspørselen etter kraft er blitt svært høy. Et hovedtiltak er å starte arbeidet med en konsesjonsordning som kan regulere hvilke anlegg som får etablere seg og hvor mye kraft de kan kreve.
Høydepunkter
- Regjeringen innfører en konsesjonsordning for datasentre som skal presenteres av Terje Aasland og Torgeir Micaelsen, etter økende press på kraftsystemet.
- Statnett stanser midlertidig tildeling av ny kraft til datasentre frem til senest 1. august 2027 for å sikre bærekraftig systemdrift.
- Datasentre bruker i dag litt over 3 TWh årlig, mens det bare i år er kommet forespørsler om 26.000 MW, langt over kraftsystemets makskapasitet.
Nye tiltak for kraftkrevende datasentre
E24 skriver at regjeringen vil etablere en ordning der datasentre må søke om konsesjon, og at tiltakene blir presentert av energiminister Terje Aasland og digitaliserings- og forvaltningsminister Torgeir Micaelsen på en pressekonferanse. Micaelsen sier at hovedgrepet nå er å starte arbeidet med en slik ordning, og peker på at situasjonen ikke er bærekraftig uten ny politikk og nye tiltak.Forslaget kommer samtidig som presset på kraftsystemet øker. Høyre og SV har tidligere foreslått et konsesjonssystem for datasentre, og Senterpartiet har også åpnet for en slik løsning.
Kort tid før pressekonferansen varsler Statnett en midlertidig stans i tildelingen av ny kraft til datasentre. Det betyr at datasentre ikke kan få tildelt mer kraft enn det de allerede har fått, og stansen varer frem til senest 1. august 2027.
Peer Olav Østli, konserndirektør for systemdrift og marked i Statnett, sier stansen er nødvendig for å få på plass virkemidler og rammeverk som sikrer at tilknytning skjer med håndterbare konsekvenser for kraftsystemet og systemdriften.
Veksten skjerper kampen om strømmen
Datasentre er store, kraftkrevende anlegg som lagrer og behandler data, blant annet for helseinformasjon, sosiale medier og kunstig intelligens. Samtidig krever de mye areal og strøm, og kan skape støy, noe som har utløst lokal motstand flere steder i Norge og internasjonalt.Rødt har foreslått en midlertidig stans i utbyggingen av datasentre, med støtte fra KrF, Sp, SV og MDG, men forslaget er blitt nedstemt i Stortinget. Partiet håper fortsatt at Frp vil snu og bidra til flertall for en stans.
Danmark har nylig vedtatt en akuttplan for å håndtere stor etterspørsel etter kraft, der datasentre blir plassert bakerst i kraftkøen for å prioritere grønn omstilling. I Norge er flere store prosjekter under planlegging eller utbygging, blant annet Google i Skien og Aker Nscale i Narvik.
Så langt bruker datasentre litt over 3 terawattimer i året, men flere aktører advarer om at forbruket kan øke raskt. NVE har sagt at fortsatt vekst kan gi kraftunderskudd og dyrere strøm, mens Statnett opplyser at selskapet bare i år har mottatt forespørsler om 26.000 megawatt kapasitet i kraftnettet, mer enn hele makskapasiteten i det norske kraftsystemet. Aasland har tidligere sagt at det er urealistisk å dekke alle ønskene, men at enkelte typer datasentre fortsatt er ønskelige, samtidig som det må bygges ut mer kraft og nett.
I vår tidligere sak om Edgeconnex sitt datasenter i Fyresdal skrev vi om hvordan prosjektet kan bli forsinket fordi nettiltakene (ny transformatorstasjon og høyspentlinjer) fortsatt venter på konsesjonsbehandling hos NVE. Vi pekte også på at datasentre legger et stadig større press på kraftkøen hos Statnett, og at forsyningssikkerhet og ny kraftproduksjon prioriteres foran store datasentertilkoplinger.
Siste Norway nyheter
- Forex
- Crypto