Mira Kyivska

Hunter Group-rettssak setter styre- og ledelseskonflikt i fokus

Hunter Group-rettssak setter styre- og ledelseskonflikt i fokus
Styringskonflikt i retten

Konflikten mellom Hunter Group og tidligere toppsjef Erik Frydendal får ny oppmerksomhet gjennom rettsbehandlingen i Oslo tingrett. Saken dreier seg både om grunnlaget for oppsigelsen hans og om belastende uttalelser om styremedlem Kristin Hellebust som nå blir en del av det bredere styringsoppgjøret.

Høydepunkter

  • Hunter Group-sjef Erik Frydendal saksøker selskapet etter avskjed i april 2026, og krever erstatning med bakgrunn i avvist opsjonspakke.
  • Transkripsjoner fra skjult lydopptak i Oslo tingrett avslører interne konflikter og omstridte uttalelser under styrets oppsigelsesprosess.
  • Saken belyser omdømmerisiko og styringsutfordringer i børsnoterte selskaper, med fokus på kjønnsbalansekrav og eierstrukturer etter 2023.

Rettssaken belyser styrets oppsigelsesprosess

Som DN rapporterer, ble det i Oslo tingrett lest opp transkripsjoner fra et skjult lydopptak av en samtale mellom styreleder Morten Astrup og tidligere Hunter Group-sjef Erik Frydendal. I samtalen får Frydendal beskjed om at et flertall i styret ikke har tillit til ham, og han omtaler på et tidspunkt styremedlem Kristin Hellebust som en del av «kjerringkvoten».

Hellebust, som har sittet i styret siden april 2018, sier kommentaren er provoserende, men ikke overraskende. Hun viser til at hele styret sto bak beslutningen om å si opp Frydendal i april 2026, med begrunnelse i at selskapet trengte annen kompetanse i neste fase og at tilliten til ham var svekket.

Frydendal bestrider dette og hevder at oppsigelsen i realiteten henger sammen med at styret ikke ville gi ham en lukrativ opsjonspakke. Han har derfor saksøkt Hunter Group og krever erstatning, mens selskapet avviser anklagene og viser til at han hadde gitt avkall på stillingsvern mot etterlønn.

Styringsspørsmål og omdømmerisiko for børsnotert selskap

Saken retter søkelyset mot selskapsstyring i et børsnotert rederi, der både prosessen rundt et lederskifte og tonen mellom sentrale personer blir trukket inn i retten. Det kom også frem flere forhold som ifølge retten og partene skapte friksjon mellom Frydendal og styret, blant annet aksjesalg, en kostbar leiekontrakt og et emisjonsforslag.

Frydendal beklager ordbruken om Hellebust og sier uttalelsen kom i affekt i en situasjon han oppfattet som illojal. Samtidig understreker han at han aldri har ment at Hellebust manglet kompetanse, og viser til at han selv ønsket henne videre i styret da han og to kolleger overtok en kontrollerende eierandel i 2023.

Norsk lov krever kjønnsbalanse i styrer i børsnoterte selskaper, med minst 40 prosent representasjon fra hvert kjønn. Dermed løfter saken også en bredere debatt om hvordan kompetanse, styresammensetning og maktforhold i norske børsstyrer blir omtalt når konflikter mellom ledelse og styre tilspisser seg.

Som fremhevet tidligere, tok vi for oss Jensen Huangs avgang som Nvidia-sjef midt i en styringskrise.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.