Yulia Slavina

Norges strømstøtteordninger ventes å koste 28,4 milliarder kroner i 2026

Norges strømstøtteordninger ventes å koste 28,4 milliarder kroner i 2026
Strømstøtte koster milliarder

Regjeringens anslag for kostnaden ved strømstøtte og Norgespris i 2026 stiger kraftig etter flere oppjusteringer gjennom det siste året. Økningen knyttes til høyere kraftpriser og vedvarende usikkerhet i energimarkedene, samtidig som statens inntekter fra kraftsektoren også øker når prisene løftes.

Høydepunkter

  • Norske strømstøtteordninger og Norgespris ventes å koste 28,4 milliarder kroner i 2026, opp fra tidligere anslag på 21,5 milliarder kroner.
  • Økningen i anslaget skyldes høyere strømpriser og uro i energimarkedene, særlig som følge av stigende gasspriser påvirket av blant annet Iran-krigen.
  • Staten hadde inntekter på 32,6 milliarder kroner fra kraftsektoren i fjor og kan ifølge beregninger få inn om lag det dobbelte av utbetalingene gjennom Norgespris.

Oppjusterte budsjettanslag for 2026

Ifølge E24 anslår regjeringen at strømstøtte og Norgespris samlet vil koste 28,4 milliarder kroner i 2026. Det er opp fra 21,5 milliarder kroner tidligere i år og langt over nivået på 11,5 milliarder kroner som ble lagt til grunn for ett år siden.

I Gul Bok opplyser regjeringen at de samlede utgiftene for 2026 anslås å øke med 29,8 milliarder kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2026. Ifølge regjeringen kan dette blant annet forklares med økte anslag for strømstønadsordningene og Norgespris under Energidepartementet, som i anslag på regnskap er 16,9 milliarder kroner høyere enn i saldert budsjett.

Analysesjef Tor Reier Lilleholt i Volue sier at et nivå rundt 28 milliarder kroner fremstår som logisk ut fra hans egne beregninger. Han peker på at regjeringen har brukt tall fra august, mens utsiktene for strømprisene siden da har steget ytterligere.

Høyere kraftpriser kan øke statens regning videre

Usikkerheten rundt prisutviklingen gjør at regningen kan bli enda høyere dersom strømprisene fortsetter å stige. Lilleholt har tidligere anslått at Norgespris alene kan koste 23 til 24 milliarder kroner i år, uten at andre strømstøtteordninger er tatt med.

Han viser også til at utviklingen i Norge og Europa påvirkes av gassmarkedet, blant annet gjennom uro knyttet til Iran-krigen, som har rammet globale gassforsyninger og bidratt til høye gasspriser i Europa. Bare siden 1. oktober har terminprisene for 2027 økt med rundt 5 øre per kilowattime, noe som ifølge Lilleholt kan endre statens samlede kostnader betydelig.

Energiminister Terje Aasland sier kostnadene har blitt høyere enn ventet på grunn av økte strømpriser og uro i energimarkedene. Han understreker samtidig at lavere strøm- og energipriser kan trekke kostnadene ned, og at regjeringen vil komme tilbake med oppdaterte anslag i forbindelse med saldert budsjett.

Samtidig får staten høyere inntekter fra kraftbransjen når strømprisene stiger. Lilleholt sier mange beregninger tilsier at staten kan få inn om lag det dobbelte av det som betales ut gjennom Norgespris, blant annet gjennom skatter fra vannkraft og vindkraft samt direkte utbytter, og i fjor hadde staten inntekter på 32,6 milliarder kroner fra kraftsektoren.

I vår tidligere omtale av konsekvensene av Iran-krigen for olje- og dieselmarkedet skrev vi at konflikten har bidratt til vedvarende høye energipriser, blant annet gjennom redusert flyt via Hormuzstredet og dyrere frakt. Vi pekte også på at høye dieselpriser kan løfte kostnadene i transport og industri og forplante seg i økonomien, samtidig som Norge kan få økte inntekter fra energisektoren når prisene stiger.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.