Turbulens på aksjemarkedet: Hvem taper milliarder og hvem tjener på det?

Traders Union
Alle nyheter
Redaktørens valg
Konflikten i Midtøsten endrer maktbalansen i aksjemarkedet

Alle nyheter

Toppsaker

Redaktørens valg

Aksjer

Kryptovaluta

Økonomi

Valutaer

Råvarer

Markedsstemmer

Mira Kyivska

03.03.2026

Turbulens på aksjemarkedet: Hvem taper milliarder og hvem tjener på det? — Konflikten i Midtøsten endrer maktbalansen i aksjemarkedet

Opptrappingen av den militære konflikten mellom Iran, USA og Israel har utløst et kurssjokk i de globale aksjemarkedene og endret kapitalstrømmene fundamentalt. Mens flyselskaper og importavhengige virksomheter taper milliarder på grunn av logistisk lammelse, opplever olje- og gassektoren og forsvarssektoren unormale gevinster. Markedene balanserer mellom panikkdrevne nedsalg i risikoaktiva og kraftig oppgang i sektorer som drar nytte av kriseforholdene.

Denne artikkelen ble oversatt fra originalen. Les den opprinnelige versjonen av vår korrespondent her.

Hvilke selskaper har blitt hardest rammet?

Flyselskaper og reiselivsbransjen - som er direkte avhengig av stabiliteten i Midtøsten og drivstoffprisene - har fått hardest medfart. Flyselskaper og reiseselskaper har til sammen mistet mer enn 22 milliarder dollar i markedsverdi i løpet av bare noen få dager. Masseinnstillinger av flyvninger og stenging av viktige knutepunktflyplasser som Dubai, verdens travleste internasjonale knutepunkt, har lammet den globale flytrafikken.

Som et resultat av dette har panikken blant investorene spredt seg til hele reisesektoren. Aksjene til de største flyselskapene falt kraftig. Den europeiske reiselivsgiganten TUI mistet rundt 10 % av sin verdi, mens flyselskapene Lufthansa og IAG, som eier British Airways, falt med mer enn 5 %. I USA falt aksjene til Delta Air Lines, United Airlines og American Airlines med 2-4 %, til tross for deres relativt begrensede direkte eksponering mot markedene i Midtøsten.

Asiatiske flyselskaper kom også under press: Singapore Airlines, Cathay Pacific, Qantas og Japan Airlines falt med mer enn 4 % hver. Analytikere bemerker at selv med drivstoffsikring på plass, står flyselskapene overfor raskt stigende drivstoffkostnader, lengre ruter for å unngå begrenset luftrom og en bølge av kanselleringer - som alle tynger lønnsomheten.

Konfliktens negative innvirkning har ikke begrenset seg til flyselskapene. Hotell- og cruisebransjen har også begynt å tape terreng etter hvert som utsiktene for den globale turismen forverres. I tillegg har banksektoren og sykliske forbrukerselskaper blitt fanget i et bredere risikosalg. I Europa falt de største aksjeindeksene med 2-3 % på én enkelt dag, og bank- og bilprodusentaksjer var blant de dårligste. Investorene frykter at stigende energipriser vil undergrave forbrukernes kjøpekraft og øke kredittrisikoen, noe som har ført til en reduksjon i eksponeringen mot økonomisk følsomme sektorer.

Hvem har blitt indirekte berørt

I tillegg til direkte tap for næringslivet har opptrappingen skapt systemrisiko for land som er sterkt avhengige av energiimport. De asiatiske markedene opplevde den kraftigste reaksjonen: Sør-Koreas referanseindeks stupte med 7 % og ledet an i den regionale nedgangen, mens Japans Nikkei 225 falt med 3 %. Den plutselige økningen i oljeprisen skapte umiddelbart bekymring for inflasjon og lavere vekst i økonomier der energistabilitet er grunnleggende.

For det energiavhengige Europa har situasjonen blitt forverret av et gassjokk. Etter at Qatar stanset LNG-produksjonen på grunn av streiketrusselen, steg de europeiske gassprisene med 25 % på én dag. På bakgrunn av dette åpnet det paneuropeiske Stoxx 600-indekset og det tyske DAX-indekset lavere, ettersom investorene fortsatte å prise inn risikoen for langvarig forsyningsknapphet. I realiteten har markedene blitt presset tilbake mot realitetene i energikrisen i 2022.

Investorene tolker konflikten som et aggressivt inflasjonssjokk. Resultatet er at selv høyteknologiselskaper har kommet under press: Økte inflasjonsforventninger presser obligasjonsrentene oppover, noe som gjør høyt verdsatte vekstaksjer mindre attraktive for institusjonelle investorer.

Hvem tjener på geopolitisk turbulens?

Til tross for den utbredte uroen har konflikten skapt en klar gruppe av vinnere. Det kraftige hoppet i oljeprisen fikk umiddelbart energiselskapene til å stige: De europeiske gigantene Shell og BP steg med rundt 5 %, mens de amerikanske selskapene ExxonMobil og Chevron ble børsfavoritter på grunn av forventningene om ekstraordinære fortjenester. Selv Saudi Aramco økte sin markedsverdi med 3 % til tross for risikoer knyttet til innenlandsk infrastruktur, blant annet Ras Tanura-terminalen.

Samtidig steg forsvarsaksjene kraftig, ettersom investorene priset inn forventninger om nye ordrer i stor skala. Ifølge handelsdata steg aksjene til den amerikanske forsvarsgiganten Raytheon Technologies (RTX) med 5,81 % i løpet av de siste dagene, mens Lockheed Martin steg med 2,81 % og nærmet seg sitt høyeste nivå på årsbasis. Det europeiske markedet fulgte også etter: Britiske BAE Systems steg med 3,40 % til tross for den bredere indeksnedgangen. Denne dynamikken bekrefter at kapitalen i perioder med global ustabilitet raskt søker seg til sektorer som er knyttet til sikkerhet og militær kapasitet.

Det er interessant å merke seg at den tunge vekten av energi- og forsvarsselskaper har gjort enkelte nasjonale indekser mer motstandsdyktige enn andre. Den britiske FTSE 100-indeksen falt med bare 1 %, noe som var betydelig bedre enn de bredere europeiske referanseindeksene. I Israel oppsto det et sant paradoks: Tel Aviv 35-indeksen nådde rekordhøye 5 %, samtidig som shekelen styrket seg med 1,5 %. Denne reaksjonen gjenspeiler lokale investorers optimisme, der de har priset inn et scenario med en rask seier og en langsiktig reduksjon i den geopolitiske risikoen for landet.

Tradisjonelle trygge havner har ikke vært immune, selv om utviklingen har vært blandet. Gull - som vanligvis er den primære tilfluktsstedet i krigstid - viste stor volatilitet. Etter en innledende oppgang som følge av konfliktoverskriftene, ble det den 3. mars foretatt en teknisk korreksjon: Metallet falt med 2,4 % til 5 193 dollar per unse. Nedgangen var drevet av en sterkere amerikansk dollar og stigende statsrenter, ettersom investorene roterte kapital inn i den amerikanske valutaen, noe som la press på edelmetallene.

Til tross for dette er den generelle trenden med omallokering av kapital fortsatt tydelig. Pengene strømmer ut av risikosensitive forbrukersektorer og inn i bransjer som sikrer stabilitet innen energi og forsvar. Til og med amerikanske indekser som S&P 500 og Nasdaq forsøker for tiden å stabilisere seg, til tross for kraftige fall i slutten av februar. I løpet av de siste fem dagene har begge indeksene holdt seg marginalt i pluss (henholdsvis +0,65 % og +0,23 %), noe som signaliserer forsiktige forventninger i markedet om at konflikten kan holde seg under kontroll.

Hva tradere bør forvente seg nå

For øyeblikket gjenspeiler de fleste aktivapriser et "midlertidig sjokk"-scenario. Markedet ser ut til å tro på en relativt kort kampanje, noe som understøttes av uttalelser fra Donald Trump som antyder at operasjonen kan vare i minst fire uker. Dette synet forsterkes av dynamikken i råvaremarkedet: Terminkontraktene for de første månedene har steget kraftig, mens kontraktene med lengre løpetid holder seg relativt stabile.

Risikoen for eskalering er imidlertid fortsatt kritisk. Hvis konflikten trekker ut i tid eller trekker til seg flere aktører, som Hizbollah eller andre iranske allierte, kan oljeprisen overstige 100 dollar fatet. Et slikt scenario vil utløse en ny bølge av global inflasjon, noe som vil tvinge sentralbankene til å holde rentenivået høyt i lengre tid. I så fall kan den nåværende oppgangen i forsvars- og energiaksjer bli avløst av en bredere markedsnedgang etter hvert som bedriftenes overskudd og forbrukernes kjøpekraft svekkes.

For tradere vil nøkkelindikatorene de kommende ukene omfatte statusen til Hormuzstredet, oljeinfrastrukturens integritet og uttalelser fra OPEC+. Basisscenarioet forutsetter at konflikten vil være under kontroll i løpet av en måned, etterfulgt av en bedring i flytrafikken og en oppgang i de berørte aksjene. En langvarig militær kampanje vil imidlertid uunngåelig forvandle energisjokket til en fullverdig økonomisk krise, noe som gjør fleksibilitet og risikosikring til de eneste pålitelige strategiene.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.

Likte du artikkelen?