Tidslinjen for krigen i Iran kan forlenges ettersom de høye oljeprisene vedvarer

Siden USAs og Israels felles angrepskampanje startet 28. februar 2026, har konflikten gått fra å være en militær tidslinje til å bli en energiklemme drevet av politiske krav.

Det internasjonale energibyrået har beskrevet avbruddet som historisk stort, med et fall i råolje- og produktflyten gjennom Hormuzstredet fra rundt 20 millioner fat per dag før krigen til "en sildring", noe som har fått de største Gulf-produsentene til å kutte produksjonen kraftig og utløse en koordinert nødutløsning på 400 millioner fat. Den 16. mars 2026 ble Brent-oljen fortsatt omsatt for rundt 102,9 dollar fatet, med fornyet fokus på streik og trusler rundt kritisk eksportinfrastruktur som Kharg Island.

Vår oppfatning er at konflikten sannsynligvis vil vare lenger enn president Donald Trumps offentlige utspill, der han antydet at den kunne ta slutt "snart", i løpet av en innledende periode på fire til fem uker. Oljeprisen kan holde seg over 100 dollar fatet i flere måneder. Varigheten av konflikten drives i mindre grad av utviklingen på slagmarken og i større grad av tre faktorer: uforsonlige våpenhvilevilkår, lederskapets insentiver som gjør det dyrere å inngå kompromisser, og et globalt skifte i retning av krisetiltak på energiområdet som forutsetter langvarig avbrudd.

Hva som forlenger konflikten

For det andre spiller Trumps ego og ambisjoner en rolle, fordi han har tilpasset både tidslinjen og definisjonen av seier. I intervjuer og uttalelser har han sagt at krigen vil ta slutt "snart", referert til en innledende tidsramme på fire til fem uker, og antydet at han vil bestemme når krigen skal ta slutt ("når som helst jeg vil at den skal ta slutt, vil den ta slutt"). Samtidig har han vekslet mellom å erklære seier og insistere på at USA må "fullføre jobben", og han har offentlig knyttet utfallet av krigen til utvelgelsen av nye iranske ledere som er akseptable for Washington. Forskning på lederskap tyder på at kriger kan vare lenger når lederne motsetter seg utganger som ser ut som tap, og i stedet søker resultater som klart kan leses som "seire".

Figur 1. Irans betingelser for å avslutte krigen

For det tredje ser den globale politiske responsen ut som en måneds- og ikke ukesholdning, og disse tiltakene kan i seg selv stramme inn markedene. Thailand beordret offentlig ansatte til å jobbe hjemmefra, redusere reisevirksomhet og strømforbruk og heve innstillingspunktene for klimaanlegg for å spare energi. Vietnams handelsdepartement oppfordret bedrifter til å oppmuntre til hjemmekontor "når det er mulig" for å spare drivstoff midt i en tid med mangel på drivstoff og kraftige prisøkninger.

Pakistan kunngjorde stengte skoler, innførte fire dagers arbeidsuke og kuttet kraftig i de statlige drivstoffgodtgjørelsene for å dempe forbruket. Kina stanset eksporten av raffinert drivstoff i mars for å forebygge mangel på drivstoff innenlands, noe som førte til at tilgangen på diesel og flydrivstoff ble strammere i regionen. Japan forpliktet seg til å frigjøre et rekordstort lager på 80 millioner fat, og Sør-Korea innførte et pristak på drivstoff og begrenset lageroppbygging. Tyskland gikk med på å frigjøre strategiske reserver og begrense prisøkninger på drivstoff. Disse beslutningene er signaler om at myndighetene opptrer som om forstyrrelsen ikke er en kortvarig topp, men en vedvarende hendelse som krever rasjonering, bruk av lagre og begrensning av etterspørselen.

Figur 2. Skipsleder i Hormuzstredet

Disse krisetiltakene gjenspeiler det faktum at krigens sentrale økonomiske virkemiddel er Hormuzstredet. Før krisen passerte rundt 20 millioner fat råolje og oljeprodukter gjennom stredet hver dag - omtrent en femtedel av det globale forbruket av flytende olje, ifølge amerikanske EIAs estimater. IEA anslår at bare rundt 3,5-5,5 millioner fat per dag av rørledningskapasiteten kan omgå Hormuzstredet, noe som betyr at mesteparten av det forstyrrede volumet ikke kan "rutes rundt" strupepunktet.

Forstyrrelser i Hormuzstredet: Et strupepunkt, ikke en omvei

IEAs oljemarkedsrapport fra mars beskriver den nåværende episoden som den største forsyningsforstyrrelsen i det globale oljemarkedets historie, med en strøm som er redusert til en sildring, og produsenter i Gulfen som kutter produksjonen med minst 10 millioner fat per dag. Strømmen av raffinerte produkter har nesten stoppet opp, og over 3 millioner fat per dag av den regionale raffineringskapasiteten er stengt, noe som forsterker mangelen på mer enn råolje. IEAs nødutslipp på 400 millioner fat er historisk stort, men det tilsvarer omtrent 20 dager med 20 millioner fat per dag med avbrutte oljestrømmer.

Dette er grunnen til at oljeprisen kan holde seg over 100 dollar fatet i månedsvis. Den 16. mars lå Brent-oljen fortsatt på rundt 103 dollar, selv etter at det ble kunngjort nødutslipp, noe som viser at markedene priser inn både et fysisk underskudd og en varig risikopremie. Reuters-rapporteringen understreker at gjenopprettelsen av "normal" tankskipstrafikk avhenger av troverdige sikkerhetsgarantier fra Iran, og at Irans evne til å opprettholde forstyrrelser til lave kostnader kan vare lenger enn en formell "avslutning av kamphandlingene". Selv om kamphandlingene skulle avta raskt, har Reuters advart om at uker eller måneder med høyere drivstoffpriser kan vedvare fordi terminaler og logistikknettverk trenger tid til å starte opp igjen, og fordi shippingforsikring og risikooppfatninger kan forsinke skytingen.

Konsekvenser for investeringer

Gitt den fastlåste våpenhvilen og omfanget av forstyrrelsene i Hormuz, er mitt utgangspunkt et langvarig "høyrisiko shipping"-regime der oljen forblir strukturelt høy og volatiliteten fortsatt er høy. Når det gjelder aksjer, bør vi legge vekt på selskaper som er direkte avhengig av høyere råolje- og produktpriser. Integrerte, store og disiplinerte oppstrømsselskaper av høy kvalitet med sterk fri kontantstrøm, og utvalgte oljeserviceselskaper som drar nytte av høyere aktivitet og prismakt. For en mer defensiv innretning kan midtstrøms- og rørledningsoperatører med avgiftsbaserte kontantstrømmer gi inntekter samtidig som de opprettholder energieksponeringen.

For sofistikerte investorer som kan håndtere marginer, kan en long-posisjon i Brent eller WTI uttrykke tesen direkte, men posisjonsstørrelsen bør ta høyde for plutselige, overskriftsdrevne reverseringer og koordinerte aksjeslipp. Når det gjelder opsjoner, foretrekker jeg strukturer med definert risiko. Eksempler på dette kan være Brent-kjøpsspreader, kalendere som er tidsbestemt til de neste oppgjørsmånedene, eller collars hvis man sikrer fysisk eksponering. Unngå nakne short-vol-strategier så lenge drone- og gruverisikoen fortsatt er akutt.

Når det gjelder valutaer, har en vedvarende oljepris på 100 dollar en tendens til å presse store nettoimportører via større underskudd på driftsbalansen. Et forsiktig uttrykk er long USD mot en kurv av sårbare importvalutaer, eller selektivt long råvarekoblede valutaer (CAD/NOK) mot importører, med stramme stopp.

Hvis du velger å handle ut fra din risikovilje, kan listen over de beste aksjemeglerne for investering nedenfor være til hjelp. Den gir deg en rask måte å sammenligne pålitelige plattformer på, slik at du enkelt kan åpne en konto og plassere handler med litt mer oversikt og kontroll.